Foto: Claudio Castello
- – Viktig å samle chilenere fra hele verden til kulturfestival - 05.11.2024
- Stor interesse for tilskuddsordninger på kulturfeltet - 05.11.2024
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
Gjennomgangstonen var klar og enkel: Norges gunstige økonomiske og politiske stilling i en verden som ellers preges av finanskrisen er en klar fordel. Samtidig er man fortsatt ikke flinke nok til å hverken markedsføre seg selv. Og arbeidsinnvandringspolitikken oppleves av mange som ikke-fremmende overfor utenlandske talenter.
Sally Khalash (bildet), intiativtaker bak den Danmarksbaserte tenketanken Center for Global Strategy påpeker at arbeidsmarkedet globalt blir stadig mer komplekst.
– Arbeidskraft trenges i Europa grunnet en aldrende befolkning. BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina) er de største vekstøkonomiene. Selv om de fortsatt ikke kan rekruttere på lønn, så er de flinke nok til å kunne gjenrekruttere sine talenter, noe som fører til at de i langt bedre stand kan konkurrere med USA og Europa.
Ifølge henne er Norge, og i det hele tatt Norden, ukjente destinasjoner for den høytutdannede arbeidsinnvandringen.
– Norge er lite ettertraktet fordi folk flest ikke kjenner til de attraktive sosiale forholdene i landet. Her må man huske å fokusere på dette i fremtidsstrategiene når man rekruttere internasjonalt.
Kampen om menneskeressursene
Ifølge BI-professor Torgeir Reve (bildet) er ikke global mobilitet et nytt fenomen for Norge.
– Velstandseventyret vi har hatt de siste tiårene skyldes ikke oljen i seg selv, men de menneskelige kunnskapsressursene som står bak. Den nyeste globaliseringsbølgen handler om globale verdikjeder, om de nye store arbeidsmarkeds- og kompetansevandringene. Vi i Norge trenger fortsatt kunnskapsinnvandring for å holde oss på samme nivå.
Gina Lund, statssekretær i Arbeidsdepartementet, snakket om hvordan politikken som skal utforme morgendagens arbeidsinnvandring er med på å tiltrekke, og forhåpentligvis holde på, de utenlandske talentene.
– Vi trenger å kombinere en god sysselsettingspolitikk med en like god innvandringspolitikk. Migrasjon bør være et supplement, ikke en erstatning for norske arbeidstagere. Her må vi blant annet kunne hjelpe arbeidsgivere med å finne relevant arbeidskraft og gjøre det lettere for spesialister fra utenfor EØS-området. Å leve i Norge i seg selv bør være attraksjon nok.
Attraktivt er ikke “sexy” nok
Silvija Seres og Dilek Ayhan er en næringslivsduo med futt i. Sammen har de utarbeidet et flerpunktsplan som skal hjelpe Norge i å kapre flere indiske IT-ingeniører og brasilanske oljeborringsteknikere.
– Norge sees som attraktivt, fordi vi har solide samfunnsstrukturer, men ikke som en “sexy” nok arbeidslivsdestinasjon. For å konkurrere i forhold til land som USA og Storbritannia må man bli mer tilgjengelige overfor omverdenen og langt bedre til å promotere seg selv, uttalte Seres.
– Få andre land kan tilby en like god balanse mellom jobbliv og familieliv enn Norge. Utfordringene for de som som kommer utenfra er nettverksmangelen og den sosiale integreringen. Idéen om at Norge er en god setting tross færre karrieremuligheter må selges oftere, poengterte hun.
For mye fokus på hjelp og lavutdanning
Ayhan hevder mye av de strukturelle politiske feilene som begås har med innvandringspolitikken å gjøre.
– I Norge har tiltakene som går ut på innvandring, og særlig arbeidsinnvandring, tradisjonelt sett vært rettet mot lavinntektsland med lavutdannet emigrasjon. Arbeidsinnvandringspolitikken vi har i Norge nå er ikke-talentfremmende.
Både Ayhan og Seres (bildet) har i sin plan listet opp punkter som gjør kulturtilnærmingen lettere, og for begge sider av gjerdet.
– Norske firmaer må tilpasse seg andre lands kulturer når de opptrer internasjonalt. I arbeidsinnvandringen må man også lettere kunne slå over til bruk av hierarkier og den internasjonale forretningskulturen. Ikke alt kan gjøres på den “norske måten”. Samtidig må også de utenlandske arbeiderne som kommer hit tilpasse seg den norske kulturen i sin hverdag, var tonen fra begge.
