Foto: Foto: Skjermdump/YouTube/thefa.com
- – Viktig å samle chilenere fra hele verden til kulturfestival - 05.11.2024
- Stor interesse for tilskuddsordninger på kulturfeltet - 05.11.2024
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
Hendelsesforløpet går tilbake til høsten 2011, da under en Premier League-kamp mellom Queen Park Rangers og Chelsea, som endte med 1-0 til førstnevnte. Men det som virkelig skapte overskriftene var anklagene fra hjemmelagets Anton Ferdinand mot Chelsea-kapteinen John Terry om at han skulle ha brukt rasistiske ord i kampens hete.
Senere gikk saken i ett sett. Terry mistet plassen på det engelske landslaget, Fabio Capello gikk av i protest mot denne beslutningen og i sommer ble Terry renvasket i det sivile rettsysytemet. Chelsea-kapteinen ble i høst, nesten et år etter polemikken også tildelt rollen med å fronte det engelske fotballforbundets offisielle anti-rasistiske kampanje, Kick it Out.
Kontroversielt
Beslutningen ble sterkt kritisert. For selv om han ble frikjent i det sivile rettsystemet, ble Terry kjent skyldig av det engelske fotballforbundets egne disiplinærmyndigheter. Straffen ble fire kampers karantene og over 200.000 pund i bot.
Rio Ferdinand, bror til Anton, har vært en av de mest uttalte kritikerne. Sammen med blant annet Jason Roberts og Jason Brown har de foreslått en egen interesseforening for svarte spillere. Også den anerkjente fotballskribenten i The Telegraph, Paul Kelso, hevder situasjon har vært håndtert på en uheldig måte.
– Institusjonelt har man avslørt store svakheter i de engelske fotballmyndighetene, særlig når det gjelder disiplinære prosedyrer. Tiden det tok å bringe en såpass grov sak som Terry-saken til en konklusjon gir ihvertfall ingen tillit, uttalte han på kommentarplass.
Spytting og banankasting
Her hjemme har norsk fotball også slitt med lignende episoder. Sent på 70-tallet debuterte gambieren Saihou Sarr for Mjøndalen, i et opphold han for det meste har gode minner fra, men hvor han også ble trakassert for sin hudfarge. I 1988 hadde man den berømte “bananskallsaken”, hvor Kongsvingers lovende Mauritius-fødte unggutt Caleb Francis ble kalt “sotrør og pakkis” av en gruppe hardbarka Vålerenga-supportere ved navn Apeberget. Når Francis ble byttet ut i andre omgang ble det kastet bananer fra den delen av tribunen på Bislett hvor Apeberget sto. Francis mistet motivasjonen for all videre fotballspill, og gjorde ikke comeback før to år senere.
I nyere tid har også John Carew og Robbie Russell opplevd trakassering grunnet hudfarge. Sistnevnte ble i en kamp på Fosshaugane på Sogndal for noen år tilbake spyttet på og kalt for “svarte fittehøl”. I etterkant av episoden ble Sogndal-supporterne politianmeldt og utestengt. Russell selv mente slike episoder er vanligere enn det man tror, og han oppfordret på sin blogg alle spillere som opplevde rasistisk trakassering om å si ifra.
“Norsk” og “engelsk” omfang
Henrik Lunde, fagansvarlig for inkludering i Norges Fotballforbund, sier at det likevel er forskjeller på mange områder mellom Norge og England med hensyn til rasismen i fotballen.
– England har hatt større utfordringer enn Norge med organiserte rasistiske grupperinger som har brukt fotballen som en arena for å spre sitt hat og for å rekruttere medlemmer, noe vi i stor grad har unngått i Norge. Størrelsen på engelsk fotball, både i kamper, spillere og tilskuere fører til at det blir flere episoder i England enn i Norge.
Lunde ser ingen mulighet for en “engelsk utvikling” i norsk fotball.
– NFFs arbeid mot rasisme er en del av Fair play-programmet og vi opplever en tilnærmet total oppslutning om dette, og kan således ikke se at det skal kunne oppstå en lignende situasjon her, legger han til.
