Foto: Pixaby
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Utvalget foreslår en reform av rettshjelpsordningen og en ny lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven), som er ment å avløse gjeldende lov om fri rettshjelp fra 1980.
Når det gjelder saker om migrasjonsfeltet, skriver utvalget i sin utredning:
– I likhet med sakene om offentlige tvangsinngrep preges utlendingsretten av avgjørelser som har stor betydning for den enkelte. Avgjørelsene kan være basert på vanskelige vurderinger av risikofaktorer og troverdighet og på avveininger mellom innvandringspolitiske hensyn og individuell rimelighet. Innslaget av skjønn kan være stort. Sakenes internasjonale karakter gjør at det finnes store mengder informasjon knyttet til landforhold og internasjonale konvensjoner som kan tenkes å ha betydning for både de juridiske og de faktiske vurderingene. Utlendinger er ofte lite fortrolige med det norske forvaltnings- og rettssystemet, og flere av dem kommer fra land hvor tilliten til offentlige myndigheter er langt lavere enn i Norge. Fra utlendingenes ståsted vil derfor behovet for rettshjelp under saksbehandlingen normalt fortone seg som stort.
Kan utvide fri rettshjelp
Forslagene går blant annet ut på å øke stykkprisen i ordinære asylsaker fra fem til åtte timer, advokatsalær for medgått tid i nemndmøter og tre timers rettshjelp til forberedelser, samt stykkpris til fem timer i Dublin-saker og utvisningssaker.
I tillegg foreslår utvalget fritt rettsråd til (tidligere) enslige mindreårige og barnefamilier ved førstegangs søknad om oppheving av begrensninger i oppholdstillatelse.
Utvalget uttaler i utredningen at familiegjenforening er en type utlendingssak som har klare vilkår og lite skjønn, og mener behovet for bistand i disse sakene i de fleste tilfeller dekkes av forvaltningens veiledningsplikt.
Norsk Organisasjon for Asylsøkere støtter utvalget, og mener det finnes en rekke familieinnvandringssaker hvor hjelp kan være hensiktsmessig.
– Samtidig anerkjenner vi at det ikke vil være hensiktsmessig å bruke ressurser på saker hvor vilkårene er klare, og det er gitt at en klage ikke vil føre frem. Vi mener derfor det må gjøres en utredning av i hvilke typer saker det er rimelig å gi gratis rettshjelp, uten at dette nødvendigvis gis i alle saker om familieinnvandring.
Sier seg positiv og bekymret
Leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, kaller forslagene for positive, både på asylfeltet og i andre saker etter utlendingsloven og statsborgerloven.
– Vi er derimot bekymret for nedprioriteringen av rettshjelp i diskrimineringssaker. Vår opplevelse per i dag er at man står altfor svakt hvis man har opplevd diskriminering i strid med diskrimineringsloven. Det er svært problematisk hvis rettshjelp her skal fortsette å være lavt prioritert.
Et eksempel kan være en sak hvor en arbeidstaker med utenlandsk bakgrunn må representere seg selv i møte med en arbeidsgiver med vesentlig bedre ressurser.
– Vi oppfatter dette som svært problematisk. Det kan her være snakk om en fylkesadvokat, regjeringsadvokat eller privat advokat, mot en klager som kan ha ingen juridiske forutsetninger for å føre saken overhodet.
Kan gi juridisk ulikhet
Steen viser videre til betydelig rettsikkerhetsutfordringer i saksvurderinger.
– I en nemndsbehandling av en sak med spørsmål om mulig menneskerettsbrudd, ser vi at man ikke sørger for at begge parter har tilgang på juridisk kompetanse på en likeverdig måte. Tvert om risikerer man at den ene parten sitter igjen ikke bare med et urettmessig eller urimelig vedtak, men også med en opplevelse av både hjelpeløshet og ydmykelse.
