Foto: Skjermdump/YouTube
24. november la SSB ut en rapport om ulike sammenhenger i integreringsprosessen.
Forskjellsbehandling eller diskriminering på grunn av ens innvandrerbakgrunn er
svært utbredt. Vel tre av ti innvandrere har opplevd dette i en eller annen form i
løpet av de siste 12 måneder. Blant de norskfødte med innvandrerforeldre gjelder det mer enn fire av ti.
Rapporten fastslår at diskriminering kan svekke følelsen av tilhørighet, kan gi lavere tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner, og en langt høyere sannsynlighet for vold eller trusler, dårlig psykisk helse og følelse av ensomhet. Disse virkningene er tegn på dårlig integrering.
Et funn i rapporten tilsier allikevel at norskfødte med innvandrerforeldre, som ofte er bedre integrert, ikke er mindre utsatt for diskriminering enn foreldregenerasjonen, og at innvandrere med gode norskferdigheter og høyere utdanning opplever mer diskriminering.
Innvandrere med høyere utdanning er også gruppen som oftest gir uttrykk for at de
har blitt forskjellsbehandlet ved søking etter arbeid.
Det synes forfatterne er overraskende.
– En skulle kanskje tro at høyere grad av integrering på ellers sentrale indikatorer som dette skulle sammenfalle med mindre diskriminering, men slik er det ikke, sier Christian Sørlien, førstekonsulent ved seksjon for befolkningsstatistikk i SSB.
Et paradoks
På tross av de åpenbare ressursene norskferdigheter og utdanning utgjør, er de altså forbundet med flere opplevelser av diskriminering.
I rapporten kalles funnet et paradoks.
Sørlien tror det har å gjøre med bedre kunnskaper om rettigheter og høyere forventninger om å bli behandlet likt som andre.
Rapporten viser også til den paradoksale sammenhengen mellom integrasjon og diskriminering.
Integrasjon gir større kontaktflate og dermed også økt risiko; den isolerte som aldri beveger seg utenfor egen stuedør vil aldri støte på diskriminering.
