Foto: Baghi Talebolelm
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Ifølge Kurdistan News Agency var det ni kvinneaktivister som startet sultestreiken. Kort tid etter deltok 1000 kurdere over 79 fengsler i Tyrkia med på protesten i form av sultestreik.
Her hjemme har også det kurdiske miljøet deltatt i aksjonen, og sultestreiket i sympati foran Eidsvolls plass utenfor Stortinget i tre dager. Negar Enayati, tidligere medlem av Oslo Bystyre for Rødt (2007-2011), var en av de som organiserte aksjonen. Hun deltok også i en sultestreik ved Europarådets kontor i Strasbourg tidligere i år.
Arresteres for å “tenke annerledes”
Enayati tegner et svært lite positivt bilde av hvordan det å være etnisk kurder i dagens Tyrkia.
– I de siste tre årene har det pågått massearrestasjoner av kurdiske aktivister i Tyrkia under Erdogan som statsminister, hvor mer enn ti tusen er fengslet. Blant de politiske fangene i Tyrkia, finner vi ordførere, parlamentsmedlemmer, advokater,forfattere, journalister, medlemmer fra menneskerettsorganisasjoner og politiske partier. I tillegg også helt alminnelige mennesker som har uttalt seg regimekritisk eller mistenkes for å støtte opposisjonelle organisasjoner, sier hun til utrop.no.
Hva er kurdernes langsiktige mål med denne sultestreiken?
– Fangenes krav er helt grunnleggende menneskerettighetskrav i et samfunn. Blant annet at kurdisk blir anerkjent som et offentlig språk i Tyrkia, og at kurdernes demokratiske rettigheter blir respektert.
Europeiske medier uten den store interessen
Jeg ser at det har blitt mye internasjonalt oppmerksomhet (EU spesielt) omkring saken. Tror du dette vil føre til mer press overfor tyrkerne?
– EU landene har ikke reagert som vi forventet, men det ble noen personlige uttalelser fra kjente personer og politikere om sultestreiken. Aksjonen fikk medieoppmerksomhet men som hverdagsnyhet, og igjen uten å skapte noe debatt rundt saken.
Enayati mener dette skyldes at europeiske medier ikke har den kurdiske saken i sin interesse.
– Vi ser at det ikke engang skrives demonstrasjonene som foregår i de store kurdiske byene. Internasjonale mediene henter som oftest informasjon fra statlige tyrkiske kanaler, som betegner kurderne som “onde” og som “bråkmakere”. Så lenge fredsviljen blant kurderne i Tyrkia ikke vises frem, og så lenge vi blir sensurert når vi krever rettferdighet og demokratiske rettigheter, vil vi ikke kunne utøve noe press overfor tyrkiske myndigheter.
Typisk skandinavisk
Når vi spør henne hvordan Utenriksdepartementet har forholdt seg til saken, svarer Enayati enkelt og greit:
– Typisk skandinavisk.
– UD har ikke reagert særlig på saken, ihvertfall ikke inntil før siste sekund, før de da reagerer eller viser frem sine synspunkter, legger hun til.
Hun viser til at siden starten av sultestreiken frem til dagen i dag har verken norske politikere eller UD tatt en ordentlig debatt.
– Etter min mening har UD ingen klar politikk om Kurdistan-spørsmålet. Norge prøver å kopiere synspunkter fra Sverige, eller stormaktene EUs og USA og har ingen egne retningslinjer som de kan fronte tyrkerne med.
Hva kan være grunnen?
– Norge har ingen egeninteresse i det kurdiske spørsmålet, og derfor har man tilsidesatt og nedprioritert dette i sin utenrikspolitikk.
