Foto: Skjermdump/samfunnsforskning.no
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Hvilke trender og utviklingstrekk ser vi i det norske samfunnet når det gjelder spørsmål som ytringsfrihet, politisk polarisering og integrering? Spørsmålene ble tatt opp under en digital samtale mellom forskere i Institutt for samfunnsforskning og Kronprins Haakon, ifølge samfunnsforskning.no.
Sosiolog Jan-Paul Brekke påpekte at innvandrerne til Norge har som gruppe hatt lavere utdanningsnivå og deltakelse i arbeidslivet enn befolkningen for øvrig.
– Etterkommerne er overrepresentert blant dem som gjør det godt i utdanningssystemet, men også blant dem som dropper ut fra skolen. Utfordringen er å legge best mulig til rette for dem som lykkes godt, og samtidig hjelpe frem dem som står i fare for å falle utenfor, sa Brekke.
En inkluderende samfunnsdebatt
Kjersti Thorbjørnsrud, medieviter, sa flere av temaene og begrepene i den norske debatten om ytringsfrihet og politisk korrekthet er mer eller mindre direkte hentet fra debatten i USA, som er veldig polarisert.
– Vi ser at faktorer som utdanning, bosted og religion også her i landet ofte er viktig for hvor man plasserer seg i debatten. En av de fremste utfordringene vi står overfor er å ikke undervurdere kraften i sosial ekskludering. Da må vi bevare debatter med god takhøyde og plass til meningsminoriteter, hvor ulike grupper føler at de kommer til orde.
Se til deltakelse i politikk
Statsviter Johannes Bergh mente det var viktigere å se på deltakelse i politikken enn politisk polarisering.
– Valgdeltakelsen er ganske høy i Norge, men rundt ni prosent av velgerne stemmer aldri, og har dermed liten politisk innflytelse. Denne gruppen er i gjennomsnitt ganske ung, og med et flertall av menn, men det viktigste kjennetegnet er at de har lav utdannelse.
