Foto: Unsplash/Clem Onojeghuo
- Sjakk som inngangsport til samfunnet - 18.11.2024
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
SSB-rapporten ser på hvor mange innvandrere som består yrkesutdanning i form av fag-eller svenneprøve fra videregående opplæring i løpet av et skoleår, og hvordan det går målt fem år etter bestått prøve.
Statistikken, som ble lagt ut 15.12, viser at andelen av innvandrerne som hadde lønnstakende arbeid fem år etter bestått prøve var på 83 prosent. For befolkningen generelt er tallet 87 prosent.
Ser en på lønnstakende arbeid hadde 64 prosent av innvandrere heltidsjobb, som er lavere enn i resten av befolkningen, der andelen var 70 prosent fem år etter bestått fag- eller svenneprøve. Til gjengjeld var det flere deltidsarbeidende blant innvandrerne, med 36 prosent mot 21 prosent hos befolkningen ellers. 45 prosent hadde salgs- og serviceyrker og 25 prosent var håndverkere, viser tallene.
Større kvinneandel
Omtrent like mange innvandrermenn og innvandrerkvinner besto en fag- eller svenneprøve som lærlinger, noe som er en større kvinneandel enn blant befolkningen ellers.
– 53 prosent av innvandrerne som besto prøver var menn og 47 prosent var kvinner. Blant innvandrere var det dermed en jevnere kjønnsfordeling sammenlignet med befolkningen forøvrig. I befolkningen ellers var det et klart flertall av menn som tok og besto en fag- eller svenneprøve, på 72 prosent mot 28 prosent kvinner, viser rapporten.
Innvandrerkvinner tjener bedre med svennebrev
Kvinnelige innvandrere med fag-eller svennebrev tjener mer enn kvinner med fag-eller svennebrev i befolkningens ellers.
– Kvinnelige innvandrere med fag- eller svennebrev tjente mer både når vi ser på gjennomsnittsinntekt og når vi ser på medianinntekt enn kvinner i befolkningen ellers, noe som gjaldt både for de som jobbet heltid og de som jobbet deltid. Forskjellen var størst blant kvinnene som jobbet deltid. Innvandrerkvinner som jobbet deltid hadde nesten like stor medianinntekt som innvandrerkvinner som jobbet heltid, og en høyere gjennomsnittsinntekt enn de som jobbet heltid, viser rapporten.
Eldre lærlinger
Innvandrerne som gruppe skilte seg også fra befolkningen ellers i valg av utdanningsprogram og ved at det var en større andel eldre lærlinger. 34 prosent av innvandrerne som besto fag- eller svenneprøve gjorde det innenfor utdanningsprogrammet helse og oppvekst, mens i befolkningen ellers er andelen på 14 prosent.
14 prosent av alle innvandrere som avla en fag- eller svenneprøve, hadde fullført en fagskole eller universitets- og høgskoleutdanning fem år senere, mot 18 prosent i befolkningen ellers.
– Landet trenger fagarbeidere
Høyres innvandringspolitiske talsperson, Ove Trellevik, ser på tallene som gode nyheter, både for innvandrerne og norsk økonomi.
– Vi trenger stadig flere fagarbeidere her i landet. Likevel må vi gjøre alt vi kan politisk for å hjelpe flere innvandrere ut i jobb etter utdanningen. Den beste veien til god integrering, er å sørge for at flest mulig får lære seg norsk og kommer seg i lønnet arbeid, og kan delta i det norske felleskapet, sier han til Utrop.
Viktig med virkelig inkludering
Leder for MiRA-senteret, Fakhra Salimi, seg positivt på tallene fra SSB når det angår innvandrerkvinner.
– Statistikken viser det vi har sagt i årevis, at når innvandrerkvinner får reelle muligheter til å bli inkludert i jobbmarkedet, så tar de vare på muligheten, sier hun til Utrop.
Salimi er ikke overrasket at flere innvandrerkvinner tar svennebrev.
– Integreringsdebatten har vært preget av språkfokus, fremfor språkopplæring som er yrkesrettet og kompetanseutvikling. Når innvandrerkvinner først får jobbmulighet så er det ingen interessemangel. Når tallene viser at de også i gjennomsnitt tjener bedre enn kvinner ellers, tenker jeg det har å gjøre med at de har flere jobber.
– Innvandrerkvinner en ressurs
Salimi tenker at SSB-tallene viser innvandrerkvinner som en ressurs for samfunnet.
– Her handler det om å inkludere, om å gi de en virkelig sjanse til å være med i verdiskapningen og gjøre de til skattebetalere. Når vi i Norge tenker på å importere arbeidskraft, så burde vi først tenke på å styrke ressursene vi allerede har tilgjengelig.
