- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
SSB-rapporten om ulike sammenhenger i integreringsprosessen viste blant annet at innvandrere som var sysselsatte ikke opplever sterkere tilhørighet til Norge enn de som står utenfor arbeidslivet.
«Sammenhengen med utdanning er den motsatte av hva man kanskje skulle forvente; høyere utdanning går sammen med noe lavere tilhørighet», skriver Christian Sørlien og Anders Barstad fra SSB i rapporten.
Overfor Utrop forklarte Barstad:
– For det første er eksistensen av etnisk segregasjon på arbeidsplassene en faktor. Hvis en først og fremst jobber sammen med andre landsmenn/andre innvandrere, er det ikke gitt at arbeidsplassen styrker den nasjonale tilhørigheten.
Segregerte arbeidsplasser
Agenda-rådgiver Sylo Taraku kjenner til problemstillingen, og tenker årsaken handler om stadig mer segregering på norske arbeidsplasser.
– I Agenda har vi også gjort funn som viser denne tendensen, at en del norske arbeidsplasser blir stadig mer segregerte. Vi har enkelte næringer hvor det jobber et overveldende antall innvandrere, og steder hvor det er stor avstand mellom ansatte med innvandrerbakgrunn, hvor innvandrere jobber nede på gulvet og etnisk norske i administrasjon og ledelse.
Fagforeninger kan være aktører
Taraku mener SSB-rapporten viser at integreringen er ikke ferdig når man skaffer seg jobb.
– Integrering må skje både i og utenfor jobben, men spesielt på jobben. Vi ser samtidig også at enkelte bedrifter motvirker denne tendensen og bidrar til mer inkludering.
Fagforeninger er en relevant aktører i jobbinjkludering, mener han.
– Her handler det om å bidra til å skape bedre fellesskap på jobb, slik styrker man også tilhørigheten til samfunnet.
