Foto: Utlendingsdirektoratet/flickr
- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
31.oktober i år var det registrert at 4922 personer i norske asylmottak hadde fått endelig avslag på sin asylsøknad. Det tilsvarer 31 prosent. På Ormseter asylmottak har 28 av 120 beboere fått endelig avslag.
– Det er ingen tvil om at denne gruppen har hopet seg opp de siste årene. Det blir stadig flere asylsøkere som fortsetter å bo i landet til tross for at de har fått et endelig avslag i sin asylsøknad, sier Knut Larsen, konstituert mottaksleder på Ormseter, til Hamar Arbeiderblad. Han legger til at flere av de 28 beboerne som oppholder seg ulovlig er barn.
Larsen forteller at returen til hjemlandet for denne gruppen er bygget rundt en human politikk, hvor retur skal skje frivillig. Derimot er faktumet at mange vil ikke reise og stadig flere velger å bli.
Jeg skulle ønske at vi hadde en plan hvis de får opphold og én plan hvis de får avslag.
– På en måte kan jeg skjønne beslutningen om å bli sittende etter utreisefristen med tanke på hvilke forhold som venter dem i hjemlandet. Det er mange historier om hvorfor de ikke returnerer, sier Larsen til Hamar Arbeiderblad, og legger til at det også er nettopp disse historiene som avgjør om en får opphold eller ei.
Går utover barna
Videre sier han at det er uheldig at personer blir boende lenge på asylmottaket og ikke respekterer de pålegg de har fått av staten. Dette gjelder særlig barn som blir ofre for sine foreldres valg.
– På mange måter er det bedre for folk å dra hjem så tidlig som mulig enn å bli tvangssendt hjem etter å ha bodd her i mange år. Spesielt for barn vil det da bli enda tøffere ettersom de har integrert seg, sier Larsen.
Han mener at dersom man ikke skal innføre strengere makttiltak, må myndighetene gjøre det lettere for asylanter å velge en frivillig hjemreise.
– Man skal ikke underslå det ansvaret den enkelte har til å følge loven og de pålegg de har fått, men jeg tror man må se på alternative former for å gjøre dette valget enklere, sier mottakslederen til Hamar Arbeiderblad.
– Skulle gjerne gjort mer
Larsen forteller at slik det fungerer nå er mye av fokuset på asylmottak at de skal lære seg norsk og lære seg det norske systemet, men hva med dem som får avslag og blir sendt hjem?
På Hamar Arbeiderblads spørsmål om hvilke endringer Larsen ønsker seg, svarer han at han savner en målrettet plan A og B fra førstedag:
– Jeg skulle ønske at vi hadde flere ressurser slik at vi allerede fra dag én kunne begynt å jobbe målrettet med en plan A og en plan B for asylsøkerne. Én plan hvis de får opphold og én plan hvis de får avslag.
