Foto: Pixaby
30-40 prosent av de smittede er født i land utenfor Norge. De utgjorde også mer enn en tredjedel av sykehusinnleggelsene grunnet korona.
Esperanza Diaz, konstituert leder av Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen, oppdaget at det var gjort svært lite forskning på temaet. Hun og enkelte kolleger opprettet nettsiden Inncovid.norge som henvender seg til innvandrere. Forskerne oversatte pandemi-informasjon til fem språk: Polsk, spansk, tamil, arabisk og somalisk. I tillegg satte forskerne i gang en spørreundersøkelse hvor de gjennomførte mer enn 50 personlige intervjuer for å få informasjon fra innvandrere om hvordan de håndterer og opplever pandemien.
Språklig hinder
Språklige hindre er en av årsakene til at innvandrere topper smittestatistikken.
– Noe av informasjonen fra norske myndigheter er oversatt, men ikke nok, sier Diaz i en kommentar til undersøkelsen på UiBs nettside.
–Flere søker informasjon på sitt morsmål, og dermed kommer inn på nettsider om tiltak i landet de kommer fra. Noe av informasjonen fra norske myndigheter er oversatt, men ikke nok. Spriker tiltakene fra hverandre, blir de veldig forvirret med tanke på hva som er lurt å gjøre.
Lav tillit til myndighetene
Det varierer også hvor mye man stoler på informasjon som kommer fra myndighetene, noe som ifølge Diaz ikke kan tilskrives kultur, men tidligere erfaringer:
– En vaklende situasjon i opprinnelseslandet kan gi grunnlag for å bli mistenksomme til myndigheter generelt, sier professoren.
Det viser seg også at mange stoler mer på media, og får også informasjon fra ulike sosiale medier-plattformer som de bruker for å holde kontakt seg imellom. Slike aspekter gir mange muligheter for feilinformasjon, forklarer professoren.
Serviceyrker og trangboddhet
Diaz sier i sin kommentar at hun ikke tror genetiske disposisjoner spiller vesentlig inn på hvem som blir smittet eller hvor syke man blir. Diaz anslår at om lag halvparten av den ekstra belastningen hos denne gruppen kan forklares med sosiale og økonomiske årsaker.
Innvandrere er overrepresentert i serviceyrker, som taxi- eller i rengjøringsbransjen og har dermed ikke mulighet til å ta hjemmekontor. Mange bor dessuten trangt. Hvordan løser man karantene hvis man bor fem stykk på to rom og må dele bad?
Sosialt gruppepress
– Den andre halvdelen er mer kompleks å forklare. I tillegg til mangel på informasjon på eget språk, er det for eksempel et kulturelt aspekt som spiller inn: For eksempel kan det i enkelte miljøer være sosialt vanskelig å unngå å gå i begravelse til en bekjent. Man kan være utsatt fra et sosialt gruppepress, forteller Diaz.
Du kan lese mer om undersøkelsen her.
Inncovid Norge
Inncovid.Norge ble startet av Universitetet i Bergen i samarbeid med andre institusjoner som respons til koronautbruddet i Norge. Alle forskere som er involvert har selv innvandrerbakgrunn og var opptatt situasjonen blant innvandrere under epidemien.
