Det er ikke rolig selvrefleksjon, men mer en romantisk-drastisk hån av konvensjoner som kjennetegner den norske debatten, hevder kommentatoren i Morgenbladet, i utgaven som kom ut i dag. Hun tar utgangspunkt i den svenske statsviteren Hina Gustavsson som har forsket på integrasjonsdebatten i Europa.
Lindgren trekker fram Shaban Rehmans mullaløft og Sarah Azmeh Rasmussens hijabbrenning som eksempler på konfliktorienterte stunts som bærer i seg en romantiserende idé om det modige individet som står opp mot konvensjoner.
– Debattanter som Nils Rune Langeland, Dagfinn Nordbø, Walid al-Kubaisi, Aslak Nore og Jon Hustad fremstår også mer som romantiske induvidualister slik Gustavsson beskriver dem: utleverende, spontane, hånende og drastiske, skriver Lindgren.
Debattanter som Nils Rune Langeland, Dagfinn Nordbø, Walid al-Kubaisi, Aslak Nore og Jon Hustad fremstår også mer som romantiske induvidualister.
Forveksler debatt og terapi
Gustavsson påpeker ifølge Lindgren at det hører til en romantisk rolleforståelse å forveksle terapi med offentlig debatt. De ser konfrontasjon som en “ventil” som letter på trykket. Men man kan også se for seg at aggresjon fører til mer aggresjon, som til slutt ender i vold.
Men Lindgren mener ikke denne tonen og denne selvforståelsen begrenser seg til den “nasjonalistiske” siden. Også kosmopolitter som Thomas Hylland Eriksen velger ofte en form som egner seg til å provosere. Lindgren nevner det berømte sitatet om “dekonstruksjon av majoriteten” som eksempel.
– Grunnen til at antropologens sitat har fått en så dramatisk virkningshistorie […] er i hvert fall delvis på grunn av sitatets aggressiv-romantiske utforming, skriver hun.
