Foto: Flickr.com: Illustrasjonsfoto.
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Statistikken fremgår av den årlige undersøkelsen av befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring som Statistisk sentralbyrå gjennomførte mellom 2. juli til 11. august i år.
Andelen som sa seg helt eller nokså enige i at ”Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv”, var 80 prosent i år, mot 75 prosent i fjor. Andelen enige har aldri vært høyere. Spørsmålet ble stilt for første gang i 2002, og da var 66 prosent enige. 11 prosent var uenige i år, og 9 prosent svarte ”både og”.
Europeiske innvandrere med “norske” holdninger
Tallene viser også at innvandrere med europeisk bakgrunn er på noen områder minst like kritiske til innvandrere som majoritetsbefolkningen.
– Vi ser dette i spørsmål om misbruk av sosiale velferdsordninger, krav om mest mulig innordning i samfunnet og i spørsmål om utsiktene til å få en innvandrer som hjemmehjelp eller framtidig svigersønn/svigerdatter, skriver ssb.no.
I andre spørsmål inntar innvandrere og deres norskfødte barn mer velvillige holdninger enn øvrig befolkning, særlig i spørsmålet om verdsetting av innvandreres arbeidsinnsats og ønske om at det blir lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i landet.
– Når det gjelder spørsmålet om verdsetting av innvandreres kulturelle bidrag, er det innvandrere fra verden utenom Europa og Nord-Amerika som er mest positive, skriver ssb.no.
