Foto: Bergensavisen/ ELIAS DAHLEN
- Obento, et lite stykke Asia - 22.04.2015
- Tyrkisk herlighet - 25.01.2015
- Ønsker nye veier til høyere utdanning - 13.09.2013
Fra og med 1. januar i år vil barn og barnefamilier som har ventet lengre en 15 måneder på å få saken sin behandlet i Utlendingsnemda (UNE), automatisk få opphold i Norge.
Regelen ble innført som et ledd i arbeidet med å følge opp stortingsmeldingen ”Barn på flukt”. Meldingen varslet flere tiltak som skal hindre at barn blir for lenge i Norge uten lovlig opphold.
– For å sikre at ikke lang saksbehandlingstid er årsaken til at barn må leve lenge i en uavklart situasjon, er det viktig at asylsøknader behandles raskt, sa statssekretær Pål Lønseth i en pressemelding fra Justisdepartementet.
Man skal ikke utelukke at regelen vil bli brukt, men det vil være sjeldent.
Unntak
Hos Andreas Furuseth, Juridisk rådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), er mottagelsen av 15-månedersregelen lunken. Han mener at bestemmelsen i liten grad vil bli brukt.
– Den vil nok få betydning i form av at UNE opplever et litt større press på seg for å behandle saker raskere, men det er helt klart en bestemmelse som det ikke er meningen skal bli brukt. De mange unntakene i bestemmelsen gjør at det ikke skal mye til før en sak havner utenfor, forklarer han.
Unntakene til regelen er at man ikke har reist ut av landet eller oppholdt seg på ukjent sted i mer enn tre dager, man ikke selv er skyld i at saksbehandlingen har tatt lang tid og det ikke har blitt lagt fram uriktige opplysninger om opphold i et land tilknyttet Dublin-avtalen. Dublin-avtalen sier at asylsøkere skal få behandlet saken sin i det første Dublin-landet man ankommer. Dette fordi asylsøkere ikke skal kunne søke et annet land om man får avslag i for eksempel Norge. Det er totalt 29 land som er tilknyttet avtalen, deriblant Sverige, Danmark og Nederland.
– Viktig skille
Det er blant annet siste unntaksregel som NOAS reagerer på, den sier at man ikke skal ha framlagt falske dokumenter.
– Vi mener at det blant annet er viktig å skille mellom personer som har framlagt falske dokumenter for å gi et misvisende bilde av hvem man er eller hvor man kommer fra, og dem som ikke hadde et valg. Mange må bruke falske dokumenter for å i det hele tatt kunne komme seg til Europa og Norge for å søke beskyttelse.
– Liten betydning
Bestemmelsen vil i liten grad ha noen betydning, sier Furuseth og påpeker at med regelen så kan det enda ta opp til tre år før en sak er ferdigbehandlet.
– Man skal ikke utelukke at regelen vil bli brukt, men det vil være sjeldent. Utlendingsdirektoratet (UDI) har en 15 måneders-regel fra før, den gjelder bare den ordinære saksbehandlingen og ikke behandlingen av den første klagen, som håndteres av UDI selv. Det er først når saken kommer til UNE at man igjen har en grense. Så en sak kan likevel ta opp til tre år eller mer uansett, sier Furuseth.
