Foto: Alejandro Decap
- Obento, et lite stykke Asia - 22.04.2015
- Tyrkisk herlighet - 25.01.2015
- Ønsker nye veier til høyere utdanning - 13.09.2013
Forskningsrapporten «Samlivsinngåelse blant norskfødte kvinner og menn med innvandrerforeldre» viser at samboerskap er uvanlig blant barna til førstegenerasjons innvandrere med bakgrunn fra land utenfor Europa. Spesielt personer fra Asia velger oftest vekk samboerskap til fordel for giftermål når de inngår sitt første samliv.
– Hvis man grupperer etter region, er det de med bakgrunn fra EU og EØS som oftest velger samboerskap første gang de inngår samliv. De fra Afrika og Asia velger til forskjell oftest å gifte seg, men innad i denne gruppen er det store variasjoner. De med vietnamesiske foreldre er altså oftest samboere, mens de med foreldre fra Pakistan og Tyrkia oftest velger ekteskap, sier forskeren bak rapporten, Kenneth Wiik i SSB.
Undersøkelsen viser at 85 prosent av nordmenn velger samboerskap som første samliv, mens seks av ti personer som er født i Norge av innvandrerforeldre, velger å gifte seg. Tallene overrasker ikke Wiik.
De med foreldre som har innvandret fra Pakistan og Tyrkia velger oftest ekteskap.
– Nei, egentlig ikke. Jeg synes det stemmer godt overens med de få rapportene som vi har sett tidligere. Her har man undersøkt de som er født i Norge og de som har innvandret til Norge i ung alder, og funnet mye av de samme mønsteret. Også når det gjelder hvilke landgrupper som har flest samboere, forklarer Wiik.
Vietnam
Forskjellen har også gått igjen når Wiik har undersøkt samlivsstatusen var ved inngangen til 2011 for personer i alderen 18 til 40 år. Her fokuserte han blant annet på innvandrergruppene fra Pakistan, Tyrkia, Vietnam, India og Marokko. Av dem med foreldre født i ett av disse landene, var bare fire prosent samboere mens 22 prosent var gift. Barn av vietnamesere utgjorde også her den største andelen av samboerne, totalt sju prosent.
Rapporten tar utgangspunkt i offentlige data, men tallene gir ikke noen klare svar på hvorfor tendensen er slik som den er. Wiik har derimot noen teorier.
– Jeg tror religion har noe å si, og det finnes mange tidligere undersøkelser som viser at de mest religiøse velger å gifte seg uten å være samboere først. Dette gjelder også dem uten innvandrerbakgrunn. Samtidig vet vi at innvandrere og deres barn oftere oppgir at religion er en viktig del av deres hverdagsliv.
At kvinner og menn født i Norge av innvandrerforeldre sjeldnere velger samboerskap, kan også skyldes tradisjon, og det er mange studier som viser sammenheng mellom foreldre og barnas samlivsatferd og holdninger, forteller Wiik.
– Barna blir påvirket av foreldrene sine, og hvis foreldrene har giftet seg er det større sjanse for at også barna gjør det. Vi trenger ikke gå så veldig langt tilbake i tid før det var langt vanskeligere enn i dag å fortelle foreldrene sine at man ville bo sammen med og få barn med kjæresten sin uten å gifte seg.
Senere gift
Det er ikke store forskjeller mellom når i livet norskfødte med foreldre fra ikkevestlige land og den norske befolkningen går inn i et fast samliv for første gang. Gjennomsnittsalderen ved første samlivsinngåelse er rundt 25 år for begge grupper.
Forskjellen dukker derimot opp når man ser på personer født i Norge med foreldre fra Europa og andre EØS land.
Til sammenligning gifter de seg eller blir samboere for første gang når de i gjennomsnitt er 27,3 år, mot 25,3 år, som er gjennomsnittet for nordmenn.
Du kan lese hele rapporten her: http://www.ssb.no/emner/02/02/30/rapp_201224/
