Foto: Arbeiderpartiet
Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Katrine Fangen, har fulgt diskusjonene i to Facebook-grupper der deltakerne er svært negative til islam og muslimer, skriver forskning.no.
Gruppene som før var åpne har nå blitt lukket for offentligheten.
– I diskusjonsgrupper på sosiale media diskuterer folk ofte med likesinnede. Deltakerne møter lite motbør, og da kan også grensene flyttes for hva som oppleves som tillatt å si, sier Fangen.
Hun tror dette kan forsterke negative og generaliserende holdninger til muslimer.
Farlige fra naturens side
Ifølge Fangen finnes det ikke mye forskning på diskusjonene i Facebook-grupper der deltakerne er sterkt imot muslimsk innvandring og tilstedeværelsen av islam i samfunnet.
I gruppene blir muslimske menn typisk sett på som farlige fra naturens side og norske jenter må beskyttes. Muslimske kvinner fremstilles typisk som undertrykte, men at de velger det selv, og muslimske kvinner med makt tolkes som representanter for «snik-islamisering», selv om de i offentligheten står for sekulære verdier.
– Mange i gruppene gir uttrykk for at sekulære muslimer bare skjuler intensjonene sine. Derfor kan de oppleve dem like truende som mer konservative muslimer, sier Fangen.
Hets og humor
Fangen forteller at en del av retorikken i gruppene veksler mellom latterliggjøring, umenneskeliggjøring og indirekte trusler. Den bærer også preg av en «oss» versus «dem»-tankegang.
– I ett tilfelle vises det bilder av forslåtte, hvite kvinner. I diskusjonen under bildet tar gruppemedlemmene for gitt at det er muslimske menn som har skadet kvinnene, men det legges ikke ut noen lenke som bekrefter dette, sier hun.
I andre tilfeller omtales offentlig kjente enkeltpersoner i negative ordelag. Dette kan være muslimer med politisk makt eller innvandringsliberale representanter fra majoritetsbefolkningen.
– Selv om retorikken tidvis er hetsende, kamufleres alvoret ved utstrakt bruk av emojis og en humoristisk tone, noe som kan gjøre det uklart om personer faktisk mener det de skriver, sier Fangen.
Et voksende fenomen
Holdningsundersøkelser, blant annet i regi av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), viser at motstand mot muslimsk innvandring, og til dels mot muslimer, ikke bare forekommer i eksplisitt anti-islamske miljøer.
Det finnes i bredere lag av befolkningen.
Både terrorangrepet på USA 11. september 2001 og senere tilfeller av islamistisk terror, samt flyktningkrisen og fremveksten av IS i Syria, har ifølge Fangen bidratt til en økende stigmatisering av muslimer og en sterkere «oss» versus «dem»-tankegang.
Islam har også i større grad blitt assosiert med trussel og fare.
Ytringsfrihetens grense
Fangen mener ytringsfriheten er viktig, men at moderatorene i de lukkede gruppene burde passe bedre på.
– Vi må godta et bredt ytringsrom. Det er viktig i et demokrati. Men ved personhets og trusler passerer vi en grense, som også er regulert ved lov, sier hun.
Hun forteller at det eksisterer noe forskning på effekten av moderatorers inngripen, men at man fortsatt har for lite kunnskap om dette feltet. For sterk moderasjon kan bidra til at medlemmene trekker videre til mer usensurerte nettsteder, som 4chan, 8chan eller Telegram.
Les hele saken her.
