Foto: Flickr
- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
Mens det debatteres om hvorvidt norsk kultur er i endring, kan tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) vise at påvirkningen fra majoritetsbefolkningen på minoritetsbefolkningen er sterk. SSB-forsker Lars Østby sier til at man kan se på noen områder at innvandrere blir mer like oss (majoritetsbefolkningen journ.anm), mens det er få områder der befolkningen uten innvandrerbakgrunn blir påvirket av innvandrere.
SSBs undersøkelser av studiemønster og ekteskapsinngåelser tyder blant annet på at innvandrere blir likere resten av befolkningen, spesielt i annen generasjon. I SSBs artikkel ”Flere studenter – færre bruder” står det skrevet at:
”Norskfødte med innvandrerforeldre studerer nå i større grad enn gjennomsnittet i befolkningen i samme aldersgruppe, og det gjelder både kvinner og menn. I enkelte grupper har det vært en formidabel økning i det vi statistikere kaller studietilbøyeligheten.”
-Snakk om ”kulturen i Norge” i stedet for ”norsk kultur”, oppfordrer SSB-forsker.
Videre skriver SSB at av de største gruppene norskfødte med innvandrerforeldre er det særlig barn av vietnamesere, srilankere og indere som strømmer til universitetene og høyskolene. I SSBs artikkel har de og funnet noen interessante tendenser; nemlig at utdanning får unge mennesker til å utsette giftemålet og at det blir stadig mindre vanlig med ”ekteskapsinnvandring”.
Generasjonsforskjeller
I en rapport fra i fjor skriver SSB at norskfødte barn av innvandrerforeldre er mye likere den øvrige befolkningen enn førstegenerasjonsinnvandrere når det gjelder arbeid og utdanning. Videre skriver de at det er utdanningsnivået, heller enn familiens innvandrerbakgrunn som skaper eventuelle forskjeller.
– Generelt ser vi at en del innvandrere, og barn av innvandrere, får et adferdsmønster som ligner det som finnes ellers i Norge. Det gjelder blant annet fruktbarhetsmønsteret. Det er ingen forskjell i hyppigheten av fødsler hos kvinner i 20-årene blant barn av innvandrerbefolkningen, og blant kvinner i 20-årene i befolkningen generelt, sier Østby til Aftenposten. Han legger til at debatten om norsk kultur som pågår nå, har til nå vist at man tenker på alt fra konkrete ting som pinnekjøtt og bunad, til abstrakte verdier som tillit, likestilling på alle områder og nøysomhet.
– Hvis vi istedenfor å snakke om ”norsk kultur”, snakker om ”kulturen i Norge”, kan man imidlertid si at kulturen blir påvirket av kulturmønstrene til de som bor her i Norge, og at de som kommer som innvandrere til Norge, i hvert fall bidrar til at kulturmønstrene har endret seg, sier SSB-forskeren til Aftenposten.
– Alle blir påvirket av samfunnet
Grete Brochmann er professor og instituttleder ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo. Hennes fagområde er internasjonal migrasjon. På spørsmål om hvordan befolkningen med innvandrerbakgrunn lar seg påvirke av majoritetsbefolkningen i Norge, svarer hun;
– Dette er et veldig svært spørsmål som handler om hvordan folk generelt lar seg påvirke av sine omgivelser.
– Alle, også innvandrere som har vært her kun i kort tid, vil bli påvirket av samfunnet rundt, av materielle forhold og av at de sosiale omgivelsene er annerledes. Ofte blir man påvirket uten å være klar over det selv. Slik er sosialisering av mennesker, sier Brochmann og påpeker at ”majoritetskultur” er veldig mange forskjellige ting, slik den senere tids debatt vitner om.
– Det finnes ikke noe entydig norsk levesett som kan fungere som oppskrift til nykommere. Er det å gå på ski? Gå i fjellet? Sitte på kafé? Latskap, flid, nyrikhet? Her finner vi ingen fasit. Men når vi ser historisk på det, har innvandrere de facto tilpasset seg den norske væremåte over tid, forteller Brochmann til Aftenposten.
