Ønsker nye veier til høyere utdanning

Venstreleder Trine Skei Grande vil ha flere veier inn til høyere utdanning, og bruker Sverige som et eksempel. Kristin Halvorsen mener de har misfortått. 

 

– Jeg tror man må prøve ulike veier for å komme inn i utdanningssystemet. Det er mange som kommer til Norge som har kompetanse fra hjemlandet sitt, men det tar en liten evighet å få den godkjent av norske utdanningsmyndigheter, forteller venstreleder Trine Skei Grande. 

Vi har en betydelig utfordring med å få vurdert utenlandske studier. – Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).

 

Grande og venstrepolitikeren Borgild Tenden kom tirsdag med et forslag om at det skulle lages alternative inngangsporter til høyere utdanning utover den generelle studiekompetansen og samordnet opptak. Blant annet foreslo de at utdanningsinstitusjonene selv skulle ha frihet til å avholde opptaksprøver og å bestemme hvilke forkunnskaper som skulle legges til grunn for opptak.

 

Mottagelsen fra stortingsalen var derimot lunken. Blant annet ble forslaget kritisert for å kunne svekke det akademiske nivået og å gjøre opptakskravene uoversiktlige for studentene, noe Grande tilbakeviser på det det sterkeste.   

 

– At det å ha andre former for opptak senker nivået, nekter jeg å tro. Jeg tror det er et behov hos politikere å gjøre alt likt, men jeg tror ikke det er behovet til borgerne i dette landet.

 

Rapporten ”Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen” fra Utlendingsdirektoratet viser at andelen ungdom med minoritetsbakgrunn som velger yrkesrettet fag til fordel for studiespesialiserende er høy. Inngangsporten for høyere utdanning for disse er enten påbygg eller Y-veien.

Y-veien gjør at man kan komme inn på høyere utdanning så fort man har fagbrev. Denne måten er begrenset til noen få utdanninger.

 

– Y-veien er en ny måte å gjøre det på, men vi er for å prøve nye veier inn. Det å få vist at du ikke bare er kvalifisert akademisk, men også yrkeskvalifisert, er viktig å få satt inn i system. 

 

Under debatten uttalte kunnskapsminister Kristin Halvorsen at

tiltakene som Grande og Tenden foreslo ikke var etterlyst av utdanningsinstitusjonene, men det sier Grande ikke skyldes at de ikke er interesserte.

 

– Jeg tror ikke utdanningsinstitusjonene er kritisk til å få nye veier inn, jeg tror bare de er sjeleglade for at samordna opptak tar alt, slik at de ikke trenger å tenke så mye på inntaket som de gjorde før. De er ikke så veldig engasjert i dette, sier Grande.

 

Til Utrop sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) at Venstres forslag ikke er en måte å ordne

opptak på.

– Det blir bare en annen kø i tillegg. Jeg mener det er veldig viktig å gi yrkesfagstudenter muligheten til å studere på høyere utdanning via Y-veien som vi har innenfor ingeniørutdanninger. Jeg mener også det er viktig å utvide ordningen til å gjelde flere utdanninger. 

 

Forslaget til venstrepolitikeren er inspirert fra et system som allerede eksisterer i Sverige. Halvorsen mistenker at de har misforstått det svenske systemet.

 

– Jeg lurer på om Venstre har trodd at dette er et alternativ måte å beregne studiekompetanse på, for det er det ikke. Dette er tillegg som rangerer studentene ved å måle motivasjon og modenhet. Jeg har aldri hørt at noen har etterlyst dette forslaget i Norge, forklarer Halvorsen.

 

Halvorsen er enig i at det er betydelige utfordringer for å få til et system som effektivt kan vurdere studiekompetansen til utlendinger.

 

– Vi har en betydelig utfordring med å få vurdert utenlandske studier og om de passer inn i det norske utdanningssystemet. Jeg håper intenst at vi får et bedre system til å få vurdert utdannelser fra utlandet og at dette kommer på plass i løpet av 2013. Men det finnes utrolig mange utdanninger ute i verden og vi trenger kapasitet til å få gjort det, sier hun.