Foto: flickr.com
- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
Fafo-forsker Jon Horgen Friberg disputerer på fredag med sin avhandling om polsk arbeidsinnvandring til Norge. Det skriver Klassekampen i dag. I arbeidet med avhandlingen har han funnet ut at under en femdel av de polske bygningsarbeiderne i Oslo har fast jobb i et norsk firma. Til Klassekampen sier Friberg at de polske arbeidsinnvandrerne sjeldent er ansatt i norske firmaer, men leies inn midlertidig, blant annet gjennom bemanningsbyråer. I tillegg er de langt dårligere betalt enn den jevne norske bygningsarbeider og har mindre innflytelse på egen arbeidshverdag.
Mer enn 150 000 polakker har kommet til Norge for å jobbe, som følge av EUs østutvidelse i 2004. I dag er det godt over 80 000 polakker som jobber og bor i Norge. Ifølge SSB kommer det flere innvandrere fra Polen enn fra hele Afrika.
– Dette er den desidert største innvandringsbølgen til Norge noensinne. Det har aldri kommet så mange fra samme land på så kort tid som de som har kommet fra Polen, sier Friberg til Klassekampen og legger til at følgene av denne arbeidsinnvandringen er at vi har fått betydelig økte forskjeller i deler av arbeidslivet.
Deler av arbeidslivet har tilpasset seg den nye situasjonen, med tilgang på billig og fleksibel arbeidskraft.
Lettere for polske kvinner
Det som er særegent med innvandringsbølgen fra Polen, er at det er ikke noen politisk regulering av hvor mange som kommer, siden det er fri flyt av arbeidskraft innen EU/EØS. Fafo-forskeren forteller Klassekampen at det har heller ikke vært noen integrasjonspolitikk rettet mot denne innvandrergruppen, som for eksempel språkopplæring.
– De som tjener på at arbeidsinnvandrerne ikke blir for ”integrert” er på mange måter arbeidsgiverne. Arbeidstakere som har lært språket, har mye sterkere kort på hånda overfor arbeidsgiverne, sier han.
På Klassekampens spørsmål om polakker i Norge vil fortsette å være ”permanente midlertidige”, eller om de vil få bedre arbeidsforhold etter hvert, svarer Friberg:
– Deler av arbeidslivet har tilpasset seg den nye situasjonen, med tilgang på billig og fleksibel arbeidskraft, ved for eksempel å satse på at store deler av arbeidet gjøres av innleide. Det ser ut til å være en permanent endring.
Som resultat av myndighetene og partene i arbeidslivet store innsats i å tette smutthull og styrke reguleringen av lønns- og arbeidsvilkår, har det blitt mye vanskeligere å betale svært lave lønninger. Til tross for at menn har et bedre utgangspunkt, er det så langt lettere for polske kvinner å få seg fast ansettelse.
– Mennene har ofte et bedre utgangspunkt enn kvinnene, som ofte starer som deltids vaskehjelper i den uformelle delen av økonomien. Men det er ganske store barrierer mot å komme seg videre inn i faste jobber for mennene, som ofte jobber i egne polske arbeidslag og med dårlige muligheter fo rå lære norsk. Det ser ut til å være litt større mobilitet for kvinnene, som får jobber innen renholdsbransjen, det offentlige helsevesen og hotell- og restaurant, forteller Friberg til Klassekampen.
