Sandberg tar selvkritikk

Per Sandber, leder justiskomiteen på Stortinget
Foto: FrP
– Jeg burde ikke brukt begrepet nøytralitet i spørsmålet om støtte til Antirasistisk Senter, sier Per Sandberg, som understreker at han ikke vil strupe ytringsfriheten til organisasjonene.

Denne uken skrev Dagsavisen at Morten Ørsal Johansen ønsket å strupe støtten til Antirasistisk senter som følger av en fotnote de hadde om Frp i en rapport. Til Utrop sier partiets nestleder Per Sandberg at Dagsavisen tar feil, de har alltid ville kutte støtten deres.

– Det har vi gjort siden 1997. Vi har alltid kuttet og fjernet, ikke bare for Antirasistisk senter, men for en lang rekke organisasjoner, forklarer han.

Sandberg var også ute i samme avis og uttalte at han ville finne ut om organisasjoner opptrådde nøytralt eller ikke.

– Feil å snakke om nøytralitet
Dette ble møtt med mye kritikk og er en uttalelse han tar selvkritikk på.
– Det å bruke nøytralitetsbegrepet ble helt feil. Det tar jeg fullstendig selvkritikk på. Kanskje hadde det vært bedre å bruke andre begreper. Er det noe jeg tar fullstendig avstand fra, så er det så er det at den lovgivende og utøvende makt som Stortinget og regjeringen skal drive med påvirkning på organisasjoner, forklarer han. 

Grunnen til at stønaden til at antirasistiske organisasjoner skal kuttes er blant annet at de ikke lengre har en rolle å spille, ifølge Sandberg.

HRS fikk halvert sin støtte av Lysbakken. Det skjedde på grunn av at enkelte i departementet ikke likte meningene deres.

– Vi har strammet til lovverk, endret lover og endret forutsetninger hva angår rasisme og diskriminering. Arbeidet disse organisasjonene gjorde før, ivaretas i dag av politiske partier som for eksempel Venstre, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. De er like opptatt av disse spørsmålene som organisasjonene er.

Dømmende makt
Sandberg er ikke nådig i kritikken av organisasjonene. Han sier at de har tatt på seg rollen som en dømmende makt. Et eksempel han drar fram er saken rundt ambulansesjåføren Erik Schjenken. Han opplevde å få rasismeanklager mot seg etter en episode i 2007 der Ali Farah, som hadde blitt slått ned i Sofienbergparken, ikke ble tatt med i ambulansen fordi Schjenken trodde han var beruset. Schjenken ble senere frifunnet av Høyesterett for rasisme.

– Noen av disse antirasistiske organisasjonene var ute og dømte ham umiddelbart etter hendelsen. Han ble senere frikjent på alle punkter av domstolene. Det er tøft for en person å bli anklaget for å drive med rasisme, det vet jeg alt om, sier han. Disse organisasjonene jobber mot enkeltsaker som har blitt behandlet av tingretten der den anklagede part har blitt frifunnet, men de gir seg ikke. De opptrer ikke objektivt. De arbeider som dømmende makt, opptrer diskriminerende og er selv med på å stemple folk for rasisme.

Skjev fordeling
Et annet element som gjør at Sandberg vil kutte støtten til blant annet Antirasistisk senter, er at de i overvekt representerer venstresiden. En organisasjon han vil forsette å støtte er derimot Human Rights Service.

 
– Human Rights Service fikk sine første bevilgninger med bakgrunn i at de var en kritisk røst. Som turte ta tak i debatter som ingen andre tok tak i, ikke engang de mange organisasjonene som påstår å jobbe for likestilling og frigjøring av innvandrerkvinner. Derfor ønsker jeg å forsette å støtte Human Rights Service, forklarer han og fortsetter:
 
– De fikk halvert sin støtte av Lysbakken. Det skjedde på grunn av at enkelte i departementet ikke likte meningene deres.
 
Sandberg forsikrer at organisasjoner som de gir støtte til ikke vil oppleve innblanding fra Frp.

– Utgangspunktet vårt er at hvis du skal være frivillig organisasjon, så må du holde deg langt unna politikerne. Gir vi støtte til dem, så skal vi som politikere holdes oss langt unna, men vi skal ta imot deres budskap. Da må budskapet være objektivt, og vi skal behandle det objektivt.

 
Uenig med Sandberg
Statssekretær Ahmad Ghanizadeh er uenig i fremstillingen til Sandberg om hvorfor støtten til HRS ble redusert.
 
– For 2012 innførte Stortinget en ny ordning med tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet. Formålet med tilskuddet er å øke deltagelsen i og tilliten til samfunnet i innvandrerbefolkningen, skriver statssekretæren i en e-post til Utrop. 

Ghanizadeh skriver at tilskuddet er vridd tydeligere mot arbeid mot diskriminering. Fordelingen av tilskudd gjøres gjennom øremerking i statsbudsjettet. HRS er en av de stiftelsene som mottar midler over denne ordningen.

– Fra departementets side har man vært opptatt av å sikre den nødvendige balansen mellom bredde, fornying og kontinuitet i de ulike ressursmiljøene. I tillegg har departementet vært opptatt av å få frem flere stemmer i den offentlige debatten. Derfor har både LIM – nettverk for liberale muslimer og Utrop kommet inn på ordningen.

– Stortinget sluttet seg til disse vurderingene gjennom behandlingen av budsjettet for 2012, og nå også for 2013.