Foto: Pixaby
- Norsk krematoriekapasitet sprengt - 04.11.2024
- SSB: Familieinnvandringen til Norge er nå større enn før pandemien - 04.11.2024
- Raymond Johansen kritisk til flyktningkutt - 01.11.2024
Smittetrykket rammer innvandrermiljøene fremdeles ekstra hardt. Forrige uke var seks av ti nye koronapasienter på sykehus født i utlandet. Det var også fire av ti av alle som fikk bekreftet smitte, viser ukerapporten til Folkehelseinstituttet (FHI).
For første gang har FHI også lagt fram tall som viser at norskfødte med mødre født i utlandet er overrepresentert på smittestatistikken. Rapporten omfatter personer under 65 år.
Hardest rammet er pakistanske, somaliske, irakiske og tyrkiske miljøer. Selv når man justerer for alder, kjønn, bosted og yrke er tendensen tydelig. Her er andelen smittede mellom åtte og ti ganger høyere enn for resten av befolkningen, ifølge avisen.
Dette er imidlertid en ung befolkningsgruppe, og tallet er så lavt (73 innlagte) at det er vanskelig å si noe om fordeling etter foreldrenes fødeland, ifølge rapporten fra FHIs beredskapsregister BeredtC19.
Forskerne bak rapporten understreker at de ikke har hatt tilgang til mulig relevante opplysninger om inntekt, utdannelse, botid og trangboddhet. Heller ikke om bevegelsesmønster, foreldrenes språkferdigheter, helsekompetanse, sosial interaksjon, medievaner og annet som kan påvirke atferd som beskytter mot smitte.
Direkte kommunikasjon, dialog i nærmiljøet og tett samarbeid med lokale ressurspersoner og organisasjoner er viktig, konkluderer en rapport som har sett på særskilte informasjonstiltak.
– Mange stoler jo mer på folk fra nærmiljøet sitt eller venner og familie. Det handler både om tillit og forståelse: Tillit fordi man ofte stoler mer på folk fra nærmiljøet sitt, og forståelse fordi én til én-kommunikasjon fra organisasjonene er mer tilpasset folks situasjon, sier Melby.
Hun tilføyer at man vil vektlegge fortsatt samarbeid med frivillige organisasjoner for å få informasjonen ut.
De skulle også forsøke å identifisere miljøer man ikke har nådd godt nok fram til og foreslå hva som bør gjøres for å nå dem i fremtiden. Hovedrapporten blir publisert i midten av mars.
Foreløpig funn viser at informasjonen ble mer målrettet i løpet av høsten i fjor da myndighetene tok i bruk mer direkte kommunikasjon.
– Rapporten viser at direkte kommunikasjon fra lokale ressurspersoner har betydning for å spre informasjon til personer med innvandrerbakgrunn, sier Libe Rieber-Mohn, direktør for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, som har bestilt rapporten.
De viser til at tett kontakt med miljøer er viktig for å treffe med informasjonen.
Blant annet er mange unge på WhatsApp og Instagram, andre bruker tekstmeldinger og Viber, mens atter andre hører på innvandrerradioen. Personlig prat på telefon eller fysisk møte – for eksempel ved å gå en tur – trekkes også fram.
