Foto: Politiets sikkerhetstjeneste
Politiets sikkerhetstjeneste (PST), E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) la fram sine åpne, ugraderte trusselvurderinger for 2021 mandag.
I hovedtrekk fortsetter kjente trusler fra tidligere år: Risikoen for terrorangrep er størst fra ekstreme islamister og høyreekstreme, mens etterretningstrusselen er størst fra de statlige aktørene Kina og Russland.
I tillegg vektlegges økte trusler som følge av pandemien og trusler knyttet til stortingsvalget til høsten.
Bakgrunnen for skjerpelsen er den økte spenningen mellom ytringsfriheten og det mange muslimer opplever som krenkelser av islam.
Det ventes økt radikalisering til høyreekstremisme det kommende året. Digitale plattformer vil være viktige arenaer for denne radikaliseringen, ifølge PST.
I tillegg ventes trusselnivået mot myndighetspersoner å øke. Den forårsakes av flere faktorer, blant annet misnøye med koronatiltak.
PST peker også på flere radikaliserte høyreekstreme, samt økt eksponering av saker og politikere i forbindelse med stortingsvalget til høsten.
– Dataangrepet mot Stortinget høsten 2020 er én av flere alvorlige hendelser den siste tiden som illustrerer trusselaktørenes kapasitet og vilje til å ramme norske virksomheter, heter det.
Norske myndigheter har anklaget Russland for å stå bak angrepet, noe russiske myndigheter har avvist.
– Dette må ses i sammenheng med økt stormaktsrivalisering og er de viktigste drivkreftene bak trusselbildet, sa han.
Stensønes trakk fram tre sentrale elementer i dette bildet: Vedvarende påvirkning fra utenlandske aktører, økt militær aktivitet og spenning i nord og fortsatt terrortrussel mot Europa.
Etterretningstrusselen forblir størst fra Russland og Kina, ifølge E-tjenesten.
– Ekspertisen og handlingsrommet til de russiske og kinesiske etterretnings- og sikkerhetstjenestene har vokst de siste årene, sa Nils-Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten, på pressekonferansen.
