Foto: Henrik Beckheim
- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
Frilansjournalist Øyvind Strømme har i kjølvannet av 22.juli vært mye brukt som en ekspert på høyreekstreme miljøer. I hans nye bok ”Den sorte tråden”, som tar for seg den europeiske høyreradikalismen fra 1920 til i dag, vier han mye plass på Fremskrittspartiet (Frp). Strømmen mener blant annet at i Norge har Frp stått i veien for at politiske partier med fascistiske røtter har kunnet fått et visst fotfeste.
– Fremskrittspartiet er ikke høyreradikalt. Det er mer et moderat, borgerlig protestparti som blant annet kritiserer manglende integrering, sier Strømmen til Vårt Land.
Med boka ønsker han å knekke myter som at fascismen er død og at den bare fantes i Tyskland og Italia, skriver Vårt Land. Til avisa sier han at han er klar over at Norge skilte seg ut ved at fascistiske strømninger har aldri stått sterkt her i landet. Men i arbeidet med boka ble Strømmen overrasket over hvor sterk kontinuiteten i høyreradikale miljøer i Norge var. Særlig var det den politiske avisa Folk og Land, som forsvarte Nasjonal Samling, som strømmen merket seg. Den politiske avisa ble lagt ned i 2004.
Mikropartier
Strømmen forteller at årsaken til hvorfor Frp har fått så mye plass, er fordi det er interessant å se hvordan Frp har fungert som et hinder for at høyreradikale partier har kunnet vokse frem i Norge. I ”Den sorte tråd” skriver Strømmen at alle forsøkene har forblitt mikropartier. Det eneste partiet som kan sies å ha hatt noen suksess er Demokratene, som i dag er representert i flere kommunestyrer og på fylkestinget i Vest-Agder. Per dagsdato har ikke partiet Demokratene klart å få stortingsplass.
I tillegg retter Strømmen oppmerksomheten på at også Frp har flørtet med mer ytterliggående tankegods i sin historie. Han skriver at for mange norske høyreradikale var Frp et naturlig valg, ”noe som gjentatte ganger har ført til indre konflikt, utmeldinger, ekskludering og avskallinger fra partiet”. En av de som ble ekskludert er politiker Vidar Kleppe, som seinere var leder for Demokratene. Strømmen mener at høyreradikale personer og grupperinger har gått inn i Frp med mål om å radikalisere partiet uten hell. Tidligere formann i Frp, Carl I. Hagen, sier seg enig med Strømmen.
– Strømmen har helt rett. Vi har hele tiden vært et hinder for ensidige partier med bare innvandringsskepsis på partiprogrammet. Som partileder gjorde jeg konkrete grep for å hindre at ytterliggående krefter skulle få innpass i partiet og for at slike partier skulle få plass på Stortinget, sier Frp-veteranen Hagen til Vårt Land.
Velgergrunnlag
Anders Ravik Jupskås, stipendiat ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og forsker på høyreekstremisme, mener det finnes en annen forklaring enn den Strømmen presenterer.
– Jeg tror mer på andre forklaringer. Fraværet av ekstreme miljøer har hindret Frp fra å bli ekstreme. Norge hadde heller ikke høyreradikale partier før Frp ble stiftet, mens land som Sverige, Tyskland og Nederland lenge har hatt høyreekstreme grupper i befolkningen. Disse landene har hatt høyreradikale partier lenge på grunn av at det finnes et velgergrunnlag for det, sier Ravik Jupskås til Vårt Land.
Hagen uttrykker overfor samme avis at han ikke er enig med Jupskås forklaring.
– Det er helt feil. Et parti skal ikke basere sin politikk på velgerstrømmen. Når det gjelder innvandring så er Frp mye mer moderate i innvandringsspørsmål enn disse ytterliggående partiene du finner i Europa. Men i Norge er vi det eneste reelle alternativet for velgere som er innvandringsskeptiske, sier Carl I. Hagen.
