Norge tjener milliarder på innvandrere

Last ned hele rapporten her

Fremskrittspartiet har i mange år ment at innvandrere er en belastning for det norske velferdssamfunnet. Senest februar i år etterlyste FrPs Christian Tybring-Gjedde et innvandringsregnskap. Forskere har også sett på hva slags påvirkning innvandring har og kommer til å ha på velferdsstaten på langt sikt.

Innvandrere bidrar til det norske samfunnet med rundt 40 milliarder per år.

Tybring-Gjedde har hevdet at dagens innvandring betyr store netto utgifter til Norge. På oppdrag fra Utrop har analysebyrået, NyAnalyse AS, sammenstilt ulike fakta og utviklingstrekk knyttet til innvandrerbefolkningen i Norge, som har resultert i rapporten ”Nye elementer til innvandringsregnskapet med vekt på arbeid, utdanning og nyskaping.”

Resultatet av sammenstillingen er entydig: Norge tjener flere milliarder på innvandrere.

Hør på foredrag: Har Utrop et agenda?

Terje Strøm, sjefsøkonom i NyAnalyse har gått gjennom allerede eksisterende tall fra Statistisk Sentralbyrå, nasjonalbudsjettene, samt sett nærmere på Brochmann-utvalgets rapport. Og funnene knuser myten om at innvandrere kun er en utgiftspost.

Tvertimot forbruker innvandrere mindre av velferdsordningene enn det resten av befolkningen. 

“Samlede utgifter til husholdninger (Folketrygden) var på 356,4 mrd kroner i 2011. Innvandrerbefolkningen mottok rundt 15,28 mrd kroner i ulike trygdeoverføringer samme år. Dette utgjør en andel på 3,8 prosent,” heter det i følge rapporten. Til sammenlikning har 13 % av Norges befolkning innvandrerbakgrunn. 

Kan innvandrernes bruk av 3.8 % av velferdsbudsjettet true velferdstaten? 

De viktigste funnene i rapporten er følgende:
• Norge trenger innvandring for å kunne få dekt det høye arbeidskraftbehovet. Dette behovet vil øke etter hvert som eldrebølgen slår inn over landet.
• De siste årene har innvandrergruppene, første og annen generasjon, stått for over 2/3 av sysselsettingsveksten i Norge.
• En beregning viser at sysselsatte innvandrere gir skatteinntekter fra lønnsarbeid på ca. 27-28 milliarder kroner årlig. Det finansierer andre grupper innvandrere som går på trygd.
• Ca. 10 prosent av innvandrerne som var bosatt i Norge i 2011 hadde lang/ høyere utdanning, mens den tilsvarende andelen var bare 8 prosent for den øvrige befolkningen.
• Andel innvandrere med doktorgrad øker. 7200 innvandrere har fullført en doktorgrad, det utgjør 2 prosent av aldersgruppen 33-66 år, som er i yrkesaktiv alder. Blant resten av befolkningen er andelen kun 1 prosent.
• Arbeidsledigheten blant innvandrere er på vei nedover, og særlig blant menn. 
• De store gruppene med arbeidsinnvandrere kommer ofte ferdig utdannet til Norge. Et anslag på 20 000 voksne innvandrere, som ikke belaster skole og helsevesen i Norge viser en positiv virkning. Innsparingene utgjør ca. 29 milliarder kroner.
Last ned hele rapporten her: www.utrop.no/24612

Innvandrere bidrar til det norske samfunnet med rundt 40 milliarder per år. Strøm mener dette er et viktig innspill som tidligere har vært borte fra debatten.

 

Ingen utgiftspost
– Funnene i denne rapporten er viktige fordi innvandrere kan nå slå i bordet og si ”jeg bidrar, jeg er ingen utgiftspost”, sier ansvarlig redaktør i Utrop, Majoran Vivekananthan.

Han fikk ideen om å utvikle et innvandringsregnskap etter at Brochmannsutvalget la frem sine funn våren 2011.

– Jeg følte at det var store svakheter ved Brochmannsutvalgets rapport. Noen av konklusjonene var bastante og hadde et negativt fokus. Jeg merket også en grunnleggende mistillit til ikke-vestlige innvandrere i rapporten. Siden jeg ikke er samfunnsøkonom, engasjerte vi et analysebyrå til å gå gjennom tallene på nytt og på et mer uavhengig grunnlag, uten politisk agenda, forteller Vivekananthan.

På kort sikt bidrar innvandring til store overskudd for den norske staten. Men på langt sikt, om ca 100 år blir innvandrere så lik norskfødte at det ikke lenger er noen forskjell. Både norskfødte og innvandrere er en utgiftspost, viser tall fra SSB.

– Brochmannrapporten bidrar med viktige innspill i samfunnsdiskusjonen. Men det er mulig de la litt for mye vekt på problemområdene i et veldig langt tidsperspektiv, sier Strøm.
 
Da Grete Brochman, leder av Brochman-utvalget la fram rapporten uttalte hun at arbeidsledigheten blant innvandrere er “betydelig”. Men tall fra SSB viser at innvandrere utgjør 2/3 av den sterke sysselsettingsveksten Norge har opplevd de siste årene. Noe av forklaringen bak denne veksten er arbeidsinnvandringen fra EØS-land. Antallet arbeidsledige er få, og i 2012 var det rundt 20 000. 

Lavere trygd og trygderettigheter
En stor utgiftspost for den norske stat er finansieringen av velferdsgoder som gratis skole og utdanning. Flere utdannede arbeidsinnvandrere er derfor positivt for Norge fordi samfunnet ikke har hatt kostnader til utdanning eller helsevesen i barneårene slik man har for personer født i Norge. Arbeidsinnvandrere kommer raskt i arbeid og betaler skatt på lik linje med norskfødte og finansierer velferden i samfunnet. Dermed gir de betydelige bidrag til det norske samfunnet, avdekker rapporten.

En stor del av velferdsbudsjettet på 400 milliarder går til å dekke sykelønn og alderpensjon til norskfødte. For året 2012 er det kun 4 prosent (18 milliarder) som gikk til innvandrere. Av Brochmannutvalget kommer det frem at pensjonsutgiftene til innvandrere er lavere, fordi de har lavere trygderettigheter som følge av relativt lav opptjening og relativt kort trygdetid.

NyAnalyse konkluderer ut i fra dette at ”innvandrergrupper med høyest sysselsettingsandel og lavere trygdetilbøyelighet er klart positive bidragsytere. Disse gruppene betaler dermed indirekte for velferdsordninger til seg selv og grupper med større vanskeligheter med integrering og høyere trygdeutbetalinger”.

– Såkorn for seinere innhøsting
– De mest overraskende funnene er at andelen med høyere utdanning var så vidt høy i store deler av innvandrerbefolkningen, sier sjefsøkonomen i NyAnalyse.

I 2011 hadde 10 prosent av de bosatte innvandrerne i Norge utdannelse på masternivå, mens den tilsvarende andelen var 8 prosent for den øvrige befolkningen.

– Mye av det vi har avdekt i denne rapporten, men som vi ikke har gått spesifikt inn på, er såkorn for senere høsting. Den økte andelen innvandrere som tar høyere utdannelse, som starter bedrifter og enkeltmannsforetak er funn som er starten på noe, som man ved hjelp av mer ressurser og grundigere analyser bør se nærmere på. Det samme gjelder innvandreres bruk av trygd og velferdsordninger, sier Strøm.

Ønsker mer uavhengige analyser
Vivekananthan kan forsikre om at Utrop har på ingen måte påvirket konklusjonen av rapporten.

Derimot har avisen påpekt viktigheten av å få frem de utgiftene staten sparer på at voksne innvandrere kommer til Norge ferdigutdannet, sier Vivekananthan.

– Dersom funnene hadde vært annerledes, hadde det da vært grunn til bekymring?

– Både ja og nei. Selv om regnskapet hadde vist negative tall, så ville vi ha offentliggjort og trykket regnskapet. Vi kan allerede i dag se at enkelte etniske grupper gjør det dårlig og kommer dårlig ut i resultatet. Jeg synes det er bedre å få dette frem i lyset, slik at vi kan få diskutert hva som kan være årsakene og få satt i gang tiltak fremfor å legge skjul på det, svarer Vivekananthan.