Foto: Institutt for Samfunnsforskning
- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
I følge Ann-Helén Bay, direktør for Institutt for samfunnsforskning (ISF), går velferdssjåvinisme ut på at man ønsker å gi innvandrere dårligere ytelser enn majoritetsbefolkningen.
– Velferdssjåvinisme har ikke vært mye framme i norsk debatt. Men i de senere år har det fra politikerhold vært argumentert for at vi bør differensiere ytelsene for innvandrere og nordmenn for å gjøre velferdsstaten økonomisk bærekraftig framover, sier Bay.
Et eksempel er ifølge Bay forslag om å harmonisere barnetrygd/kontantstøtte med inntektsnivået i det landet innvandrerne kommer fra. Hensikten er å redusere faren for “trygdeeksport” til hjemlandet. Et annet eksempel er forslaget om at barnetilskuddene kan vris til aktiviteter, gratis barnehage, fritidsordning, andre fritidsaktiviterer.
37 prosent av nordmenn mener flyktninger og innvandrere ikke bør få den samme tilgangen på sosial hjelp som andre.
I Brochmann-utvalgets rapport NOU 2011:7 ”Velferd og migrasjon – Den norske modellens framtid”, foreslås nettopp det sistnevnte tiltaket, nemlig å vri ytelsen fra penger til tjenester som en bare kan nyte godt av her i Norge.
– Vil legge om ytelsene
Brochmann argumenterer imidlertid generelt mot differensiert trygd til innvandrere og norskfødte.
– Brochmann-utvalget vil heller legge om ytelsene generelt, slik at det skal lønne seg for både innvandrere og majoritetsbefolkningen å være i arbeid, sier Bay og legger til.
– Utvalgets anbefalinger om at man heller bør legge opp velferdsordninger som går til å stimulere til arbeidsdeltakelse framfor å lage egne ordninger for innvandrere, er sympatisk fordi innvandrere blir behandlet på lik linje med nordmenn. En mulig negativ virkning er at slike regler rammer den delen av den norske befolkningen som er mest avhengig av velferdsstaten.
En av tre er kritisk
Bay har sammen med forskere Henning Finseraas og Axel West Pedersen sammenlignet holdninger i Norge og Danmark til velferdssjåvinisme.
– Dataene er fra en undersøkelse foretatt i flere land, og vi har analysert tallene for Danmark og Norge. Spørsmålet vi har stilt og analysert er om flyktninger og innvandrere ikke bør få de den samme tilgangen på sosial hjelp som andre.
I Danmark svarte 14 prosent helt enig på dette og 26 prosent delvis enig. I Norge svarte også 14 prosent helt enig og 23 prosent delvis enig, ifølge artikkelen som ble publisert i 2013.
Det er noe lavere oppslutning om dette i Norge enn i Danmark. Men felles for begge landene er at det er størst tilslutning til et slikt prinsipp blant dem som har lav utdanning.
Er velferdssjåvinisme en tendens dere ser vil øke, dersom flere innvandrere får komme til Norge?
– Vi diskuterer ikke dette i vår artikkel, men jeg vil anta at dette vil avhenge av om innvandrerne blir integrert i arbeidsmarkedet.
Svekker ikke oppslutningen
I 2007 var Bay en av forfatterne bak fagartikkelen ”Svekker innvandring oppslutningen om velferdsstaten?”.
– I den internasjonale debatten om velferdsstaten har det blitt økt fokus på betydningen av innvandring for oppslutning om velferdsstaten. Mange har tatt til orde for at oppslutningen blir mindre når samfunnet blir mer heterogent, forteller Bay, som siden høsten 2007 har vært direktør for Institutt for samfunnsforskning (ISF).
– Hvordan varierer individers støtte til velferdsordningene i Norge med andelen innvandrere i deres nærmiljø?
– Vi finner for det første en stabil oppslutning om velferdsstaten i Norge, og at den ikke har blitt lavere selv om andelen innvandrere har økt. Derimot fant vi ut at oppslutningen om velferdsstaten er noe svakere i lokalsamfunn med en høy andel innvandrere. Denne sammenhengen er imidlertid svak, sier Bay.
