– Jeg vil advare mot å se disse tallene som et innvandrerregnskap. Da måtte flere og mer komplekse forhold trekkes inn og holdes opp mot hverandre. Det er også grunn til å advare mot å bruke begrepet innvandrerregnskap når det går i pluss, mens man er skeptisk til å bruke det samme begrepet om det hadde gått i minus, sier Jon Rogstad, forsker i forskningsstiftelsen Fafo.
Innvandrere kommer sist inn i oppgangstider og går først ut når ledigheten øker. På den måten er det en fare for at minoritetene utgjør en slags reservearme, påpeker han.
Leder i Minotenk Linda Alzaghari er enig med Rogstad og mener fokuset er uheldig. Likvel er hun positiv til mer fakta.
– Jeg synes det er trist å se at vi har kommet til et stadie hvor vi diskuterer innvandrerregnskap. Det er mennesker vi egentlig snakker om. Og vi vil alle bli byrder for samfunet en gang. Hele tanken om at det skal lønne seg er uheldig og unaturlig. Å regne på om et liv er verdig i kroner og ører er uverdig, sier Alzaghari.
– Likevel synes jeg dette er positivt, spesielt med tanke på at vi nærmer oss valget. Det er viktig at de valgene vi skal ta er basert på virklighet og ikke skremselspropaganda, legger hun til.
Innvandring positiv for norsk økonomi
Marius Doksheim i Civita mener rapporten bygger opp under bilde av at innvandringen de siste årene har vært veldig positiv for norsk økonomi.
– Uten innvandring ville mangelen på arbeidskraft vært enda større enn den er i dag, og norsk økonomi ville gått dårligere på grunn av høyere lønnsvekst, høyere inflasjon og høyere renter, sier han.
De siste årene har innvandringen stått for 2/3 deler av sysselsettingsveksten i Norge.
Høy kompetanse blant innvandrerne Arbeidsledigheten blant innvandrere er på vei nedover, spesielt blant menn.
Jon Rogstad er samfunnsforsker spesialisert i felt som Etniske minoriteter, arbeidsmarked, politisk deltakelse og tillit
Foto : Institutt for samfunnsforskning
– Jeg synes dette er positivt, spesielt med tanke på at vi nærmer oss valget, sier leder i Minotenk Linda Alzaghari.
– Et viktig likestillingspolitisk ideal er at kompetansen skal avgjøre en persons muligheter, ikke etnisitet eller andre utenforliggende forhold, Rogstad til Utrop.
10 prosent av innvandrerne som var bosatt i Norge i 2011 hadde lang høyere utdanning, mens den tilsvarende andelen var 8 prosent for den øvrige befolkningen. Det vil si at en større andel blant innvandrerne enn i den øvrige befolkningen har utdannelse på masternivå.
