Foto: Eric The Fish
Regjeringen skriver dette om bakgrunnen for Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer 2020-2023: «Flere terrorangrep internasjonalt og i Norge, som angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum i august 2019, har ført til at mange muslimer føler seg utrygge. Politiets sikkerhetstjenestes (PST) trusselvurdering de siste årene viser at det har vært en økning i trusselen fra høyreekstreme i Norge.»
Handlingsplanen blir ikke tatt vel imot av Human Rights Service (HRS) som driver nettsiden rights.no:
– Jeg anser at handlingsplanen er en dekkoperasjon: beskytt islam og dekk over hvem som i stort monn hater og diskriminerer, skriver Hege Storhaug i en kommentar på rights-bloggen 23.januar.
– Hvor lenge orker nordmenn å bli behandlet som avskum basert på et vrengebilde av virkeligheten? For er det noe nordmenn ikke er, så er det et hatefullt folkeferd. Vi er tvert imot strengt oppdratt i likeverd – uansett bakgrunn. Vi kjenner dertil godt til hvordan det står motsatt til i visse andre grupper, skriver Hege Storhaug videre i sin omtale av Handlingsplanen og forumet mot muslimfiendtlighet.
Foreløpig prislapp
Handlingsplanen består av 18 forskjellige tiltak fordelt på forskjellige departementer som finansierer sine. Kultur- og likestillingsdepartementet har hovedansvaret og står som “eier” av planen.
Det er avsatt åtte millioner kroner til en ny tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer i 2021. Videre er det bevilget fem millioner kroner til en annen tilskuddsordning for sikringstiltak for tros- og livssynssamfunn i 2020 og også for 2021. 30 millioner er satt av til en mangfoldspott som institusjoner og aktører innen kultur og idrett kan søke om. I tillegg er 4,4 mill. kroner bevilget til Kulturrådet for å ivareta rollen som nasjonal koordinator for arbeidet med mangfold i kunst- og kulturlivet.
Vil ikke svare
Samtidig som regjeringen øser ut millioner til å bekjempe hets mot muslimer, gir de statsstøtte til HRS og deres muslimfiendtlige blogg.
– Hvordan er statsstøtten til HRS forenlig med Regjeringens handlingsplan mot muslimfiendtlighet? Bare i januar hadde bloggen deres godt over 30 islamkritiske innlegg?
Hverken kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) eller kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) vil svare på spørsmålet fra Utrop. De henviser oss til Justis- og beredskapsdepartementet som “rette instans”.
– HRS er ikke regjeringens prioritet
Justis- og beredskapsdepartementet ved statssekretær Hilde Barstad (H):
–Regjeringen tar sterk avstand fra muslimhat på alle nivå i samfunnet. Dette er også grunnen til at vi har laget Norges første handlingsplan for å bekjempe slike hatefulle ytringer. HRS er ikke regjeringens prioritet, men følger av tidligere budsjettavtaler med Stortinget, hvor man også ble enige om å øke støtten til andre organisasjoner med 17 millioner. I budsjettet for 2021 ble støtten til HRS foreslått videreført, som bidrag til å oppnå enighet om helheten i budsjettet.
Regjeringen tar sterk avstand fra muslimhat på alle nivå i samfunnet.
– HRS-støtten er helt bak mål
Lokalpolitiker i SV og forfatter Assad Nasir var ikke nådig i sine uttalelser da statsstøtten 2021 til HRS ble gjort kjent:
– Jeg mener statsstøtten til HRS er helt bak mål. Handlingsplanen mot hat mot muslimer er ikke verdt papiret det er skrevet på når Solberg-regjeringen foreslår å gi 1.8 millioner til en organisasjon som sprer hat mot muslimer, sa Nasir til Utrop.
– Regjeringen har ingen troverdighet
– Regjeringen har ingen troverdighet i arbeidet mot muslimhets og handlingsplanen mot hatefulle ytringer er ikke verdt papiret det er skrevet på så lenge Solberg-regjeringen fortsetter å støtte HRS økonomisk. Justisministeren kan når som helst stoppe støtten til HRS, slik for eksempel Islamsk Råd Norge fikk stoppet sin økonomisk støtte noen år tilbake. Det henger ikke på greip å si at man jobber mot hatefulle ytringer samtidig som man gir økonomisk støtte til noen som igjen og igjen fremsetter hatefulle ytringer mot muslimer, sier Nasir videre.
Ingen kommentar fra HRS
Utrop har forgjeves forsøkt å få et intervju med informasjonsleder Hege Storhaug og Rita Karlsen, daglig leder og ansvarlig redaktør i HRS. Dermed får vi ikke vite hvorfor HRS har så stort og nesten ensidig fokus på islam og muslimer.
Innvandrere utgjør nær 15 prosent av Norges totale befolkning. 3,4 prosent av Norges befolkning tilhører et muslimsk trossamfunn, ifølge Statistisk Sentralbyrå.
Vi får heller ikke vite om bloggen noen gang omtaler innvandrings- og integreringsfeltet på en positiv måte slik stiftelsen skriver i presentasjonen av seg selv:«Vårt konkrete arbeid er særlig sentrert om innhenting av dokumentasjon, informasjon og analyse for å sette søkelys på ulike sider av innvandrings- og integreringsfeltet.»
– Problematisk ytringsfrihet
I Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer 2020-2023 står det at den skal problematisere skillet mellom ytringer som er beskyttet av ytringsfriheten og ytringer som ikke er det. Ytringer som er beskyttet av ytringsfriheten kan også være problematiske fordi de reduserer utsatte gruppers reelle ytringsfriheter og demokratiske deltagelse, heter det videre i handlingsplanen.
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) sa i en kommentar til Dagbladet før statsbudsjettet for 2021 ble lagt ut at det generelt ikke er “sånn at vi over statsbudsjettet bare tildeler til lag, foreninger, organisasjoner og institusjoner som vi liker eller er enige med. Vi har et mangfold, og vi har ytringsfrihet.”
Sier du dette fordi du ikke selv deler oppfatningene til Hege Storhaug og Rita Karlsen?
– Ja, det gjør jeg åpenbart ikke. Men det gjelder jo mange organisasjoner. Det skal ikke være avgjørende for våre vurderinger og prioriteringer, sa Mæland til Dagbladet.
Vi har et mangfold og vi har ytringsfrihet.
Hets og trusler
Statssekretær Grunde Almeland (V) i Kunnskaps- og inkluderingsdepartementet svarer heller ikke på hvordan støtte til HRS er forenelig med handlingsplan mot muslimfiendtlighet. Men han er enig i at muslimhets i media påvirker muslimer og den allmenne oppfatningen av muslimer.
– Hets og trusler hører ikke hjemme på noen plattformer. Det er med på å øke terskelen for å delta i det offentlige ordskifte, som igjen er en trussel mot demokratiet. Fiendtlighet, fordommer og negative holdninger til muslimer er ødeleggende for den enkelte og hindrer god integrering.
Hets og trusler hører ikke hjemme på noen plattformer.
– Skremmende høyt tall
Kultur- og likestillingsminister Abid Raja vil heller snakke om handlingsplanen.
– Et viktig poeng fremover blir å vise og tydeliggjøre at det er et stort mangfold blant muslimer i Norge. Flere av tiltakene i planen skal bidra til å synliggjøre dette mangfoldet. For eksempel vil Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet lage en utstilling om mangfold blant muslimer i Norge, sier Raja.
Fiendtlighet, fordommer og negative holdninger til muslimer er et reelt og økende problem i Norge.
– Fiendtlighet, fordommer og negative holdninger til muslimer er et reelt og økende problem i Norge. Flere studier viser dette, blant annet Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) sin undersøkelse av holdninger til jøder og muslimer i Norge fra 2017. Den avdekket at 27 prosent gir uttrykk for muslimfiendtlige holdninger. Det er et skremmende høyt tall, sier Raja.
Han påpeker at diskriminering av og hat mot muslimer ikke bare rammer den enkelte muslim, men samfunnet som helhet.
– Det frarøver mennesker retten til å leve frie liv og svekker demokratiet vårt. Rasisme og diskriminering av muslimer hindrer mennesker fra å delta, bli hørt og bruke sine ressurser i samfunnet på lik linje med andre. For dem som rammes direkte, kan hat, sjikane, diskriminering og negative holdninger føre til økt risiko for utenforskap, psykiske plager og svekket tro på egne muligheter. Det er til hinder for inkludering og integrering og bryter ned tilliten mellom ulike grupper i befolkningen, sier han.
Fra hat til vold
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) la nylig frem sin nasjonale trusselvurdering for 2021. Ifølge denne forventes ekstrem islamisme og høyreekstremisme fortsatt å utgjøre de største terrortruslene mot Norge.
– Hat og ekstremisme kan bli til voldelige handlinger og liv kan gå tapt. Det så vi et grufullt eksempel på 10. august 2019 i Bærum. Det er avgjørende å legge til rette for et samfunn der alle uavhengig av tro kan delta og føle seg trygge i Norge, avslutter Raja.
