- Vil hjelpe landet hun vokste opp i - 12.07.2018
- Smilende og skeiv - 15.04.2016
- Igangsetteren - 22.03.2015
– Da var det noen relativt uskyldige ting han var tatt inn for, men han ble puttet noen måneder i Oslo kretsfengsel. Da kom han i kontakt med gjenger. Det var etter det han fikk store problemer, sier den kjente advokaten John Christian Elden i et intervju med NA24 der han også gir et klart uttrykk for at det er fengslet som har skapt Bhatti slik vi kjenner ham i dag.
Norske myndigheter bidrar til å oppfostre kriminelle med å sende mindreårige i fengsel.
– Det sier han også selv, i forhold til det som dreier seg om ordinær kriminalitet, i den innledende fasen. Hvis man i stedet for å putte barn i fengsel, klarer å holde dem ute av fengsel, så har man et håp om å få gjort noe med dem.
– Småbarnsfaren vet å provosere
Advokaten mener ikke den religiøse ekstremismen er en måte å rettferdiggjøre kriminelle handlinger på.
– Det kjennetegner nok mange av de som er der, at de er såkalt tidligere kriminelle. På samme måte har jeg flere tidligere klienter som har vært vanlig norske gjengangerkriminelle, som har funnet ut at dette vil de ikke mer og blir kristne.
Kristiserer norske fengsle
– Det er ikke tilfeldig at FNs barnekonvensjon forbyr medlemsstatene å sette barn under 18 år i fengsel sammen med voksne. Når Norge bryter FNs lover utdanner vi med vilje barn til å bli kriminelle.
– I Norge i dag risikerer barn på 15 år å havne i fengsel. Det mener jeg er helt meningsløst, særlig når du putter 15-åringer i Oslo kretsfengsel.
– Er det noe som er en opplæringsanstalt for kriminalitet, så er det jo fengslene.
PST innrømmer maktdemonstrasjon mot Bhatti
Sommeren 2009 pågrep politiet Bhatti for brudd på meldeplikten. Retten avviste aktorens krav om åtte ukers varetektsfengsling og Bhatti ble løslat.
– Pågripelsen av Bhatti er først og fremst en markeringsøvelse for å få frem vår makt. Jeg tror ikke det hjelper å ta en alvorsprat med Bhatti, men nå forstår han nok hva meldeplikten betyr, sa aktor Thomas Blom til Dagbladet etter fengslingsmøtet.
Etter løslatelsen var Bhatti sliten, men glad for å være løslatt
– Å være tilbake på glattcella var grusomt. Barna trodde jeg skulle være hjemme hver dag, og derfor måtte foreldrene mine lyve til dem. Samtidig var ensomheten i cellen litt beroligende, uttalte Bhatti.
I en kronikk publisert i Dagbladet mai i fjor oppsumerer Hallvard Pettersen hvilken særegen behandling Bhatti har fått av norsk politi.
– Hvem andre enn Bhatti har fått refs for å ha tatt situps? Blitt satt på isolat for å ha gått ut offentlig og kritisert fengselets trakassering? Blitt sittende 263 dager i fengsel, uten dom, ja til og med uten siktelse? er blant spørsmålene skribenten stiller.
Hvem som helst ville blitt forbannet. Så også Bhatti, skriver han.
Bhatti etterlyst gjennom Interpol
I dag er Bhatti etterlyst etter at han ble meldt savnet i januar. Det sist kjente stedet han var i, var området Kohat nær grensen til Afghanistan, melder TV 2.
I september skrev VG om radikale norske muslimer som deltok i kamphandlinger i Syria. Ifølge avisa var det 13 nordmenn som hadde sluttet seg til gruppen Jabhat al-Nusra til støtte for det syriske opprøret mot president Bashar al-Assad. Amerikanske myndigheter har satt denne gruppen på sin terrorliste og mener det er al-Qaida som trekker i trådene.
Arfan Bhatti er domfelt åtte ganger. Vold, trusler og medvirkning til skyting mot synagogen i Oslo er bare noe av det. I tillegg har han vært anklaget og siktet for en rekke forhold som har endt med henleggelser. Småbarnsfaren vet å provosere, skriver journalist i TV2 Kadafi Zaman.
