Foto: Derek Mindler
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Tallene er spesialbestilt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og hentet fra SSBs befolkningsundersøkelse om livskvalitet. Totalt oppgir 22 prosent at de har opplevd diskriminering de siste 12 månedene.
– Tallene viser med all tydelighet at mange i Norge opplever diskriminering, særlig minoriteter. Jeg håper disse tallene kan bidra til en bevissthet i befolkningen og politikere om at vi må gjøre en felles innsats for å motvirke diskriminering, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.
I befolkningen uten innvandrerbakgrunn har 20 prosent opplevd diskriminering. Blant innvandrere er det tilsvarende tallet 39 prosent, og blant norskfødte med innvandrerbakgrunn 47 prosent.
Urovekkende
Alderssammensetningen blant norskfødte med innvandrerforeldre sammenlignet med andre grupper i befolkningen kan ha bidratt til at diskrimineringserfaringer er såpass vanlige i denne gruppen.
– Det er urovekkende at såpass mange opplever diskriminering. Det innebærer en risiko for dårligere psykisk og fysisk helse, og er til hinder for samfunnsdeltakelsen. Jeg er derfor bekymret over at så mange unge og innvandrere opplever diskriminering, sier Trommald.
OMOD-leder ikke overrasket
Leder i Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering (OMOD), Akhenaton de Leon, er ikke overrasket over tallene, og at det er unge som snakker ut om sine opplevelser.
– Unge har mer samhandling med storsamfunnet enn hva som er tilfelle med eldre innvandrere, og vil møte på mer diskriminering, enten i uteliv, på boligmarkedet eller på annet institusjonelt nivå.
OMOD-lederen ser det som viktig å fokusere på temaet.
– For et samfunn som det norske er det lite fordelaktig at ungdommer med flerkulturell bakgrunn skal føle seg fremmedgjorte. Spesielt diskriminering på institusjonelt nivå vil skape folk som ikke vil føle tilhørighet. Folk uten tilhørighet vil lettere bli kriminelle, eller få andre problemer.
Fornektelse
Han mener mye av debatten om diskriminering er preget av fornektelse.
– Vi har lenge sett problemet utenfra, og har sårt behov for verktøy i kampen mot rasisme og diskriminering. Her er det viktig å engasjere de unge.
Samtidig ser OMOD-lederen at man har tatt viktige skritt på veien.
– Unge har en norsk identitet, de kan snakke for seg, og storsamfunnet har mer tillit til deres historie. Så har også endringer kommet i løpet av 2020 etter antirasisme-protestene i USA. Skal vi lykkes er vi likevel nødt til å gå fra ord til handling.
Gi mer bevilgninger
Sarah Gaulin i Oslo Ap ser det som leit og alvorlig at at stadig flere unge med minoritetsbakgrunn opplever diskriminering.
– Heldigvis har vi vern mot diskriminering i Norge. Det er flere måter å bekjempe og forebygge diskriminering på. Hvis man opplever diskriminering eller trakassering, kan vedkommende klage inn saken til Diskrimineringsnemnda. Her kan man forhåpentligvis få løst saken og muligens unngå at andre opplever likende.
Som forbyggende arbeid bør man styrke informasjon og rettigheter når det gjelder diskriminering, hevder Gaulin.
– Likestiling og diskrimineringsombudet bør få styrke arbeidet sitt i de områdene som vi ser avvik. Å øke ressursene til Likestillings – og diskrimineringsombudet vil nok være en god utgangspunkt politisk.
