Foto: Pixaby
– Å jobbe i barnehage dreier seg om mye mer enn å skifte bleier som mange folk tror. Du er med på å utvikle barna, du bidrar til å bygge grunnmuren i det som skal bli et voksent menneske. For meg er dette både spennende og givende, sier han.
Flerkulturelle rollemodeller
Michael Torgersen (23) er student ved Dronning Mauds Høgskole for Barnehagelærerutdanning (DMMH) i Trondheim. Han er halvt filippinsk og mener det er viktig med flere flerkulturelle i barnehagene:
– Samfunnet blir stadig mer flerkulturelt og det er flott. For barn med minoritetsbakgrunn er det viktig å kunne se seg selv i andre, å kunne speile seg selv og ha rollemodeller. For foreldrene kan det være enklere å snakke med ansatte som kanskje har samme bakgrunn og språk som dem selv, sier Torgersen.
Mangfold inspirerer barna
Det var et oppslag i Aftenposten om toppbyråkrater i embetsverket som fikk Sahayathasan Kaithapillai til å skrive kronikken. Overskriften i avisen var«Staten styres av hvite»og Aftenpostens oversikt viste at bare én av 185 toppbyråkrater hadde et ikke-vestlig navn.
– Det fikk meg til å tenke: Hvem er det barna ser er ledere i sine første år i storsamfunnet, i barnehagen?
Sahayathasan Kaithapillai kom som flyktning fra Sri Lanka og er vokst opp på Tøyen. I dag er han pedagogisk leder i en barnehage på østkanten i Oslo.
Kaithapillai peker på at det er et stort mangfold blant barna i barnehagen, men at dette mangfoldet ikke gjenspeiles blant barnehagelærerne.
– Det er verdifullt for alle barn å se mangfold i ledelsen i barnehagen. Det kan bidra til åpne tankesett. Og barna som trenger det mest, kan få større tro på seg selv ved å se at de som tar avgjørelser, kan minne om dem selv, heter det videre i kronikken.
«ALI»-yrkene
– En del unge med minoritetsbakgrunn forventes å velge de prestisjetunge «ALI»-yrkene; advokat, lege eller ingeniør. Min erfaring fra minoritetsmiljøene er at hvis datteren eller sønnen først velger en pedagogisk utdanning, er det langt mer akseptert om det er datteren som gjør det. For å rekruttere flere menn med minoritetsbakgrunn må det en holdningsendring til, blant minoriteter så vel som i storsamfunnet.
Risikerer nedlatende kommentarer
Sahayathasan Kaithapillai forteller at dersom menn med minoritetsbakgrunn velger å bli barnehagelærer, risikerer de å bli sett ned på.
– Kompisene mine og boksetreneren min spurte meg hvorfor jeg «gadd å gå på høyskolen for å lære å skifte bleier». De må kanskje forsvare valget sitt gjentatte ganger for familien sin og miljøet rundt.
I ukene fremover går mange rundt og tenker på utdanningsvalg.
– Hvem blir fremtidens barnehagelærere? spør Kaithapillai i kronikken. Han håper det blir flere menn med minoritetsbakgrunn.
Ønsker flere flerkulturelle
– Søk! er oppfordringen fra Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) i Trondheim. Rektor Else Berit Skagen ved den private høgskolen sier til Utrop at hun ønsker flere mannlige studenter med minoritetsbakgrunn.
– Vi ønsker også flere menn generelt sett og vi ønsker flere med minoritetsbakgrunn, uavhengig av kjønn. Barna bør ha et mangfold av trygge dyktige mennesker rundt seg og mangfoldet blant ansatte på barnehagen bør gjenspeile kjønn, etnisitet, ulike kulturer, ulike ferdigheter og interesser. Og det er like viktig at de som jobber i barnehager, uansett bakgrunn, har stor forståelse for ulike kulturer og tradisjoner, da barna i barnehagen og deres familier representerer et stort mangfold.
– Norsk har ingen hudfarge
– Det handler om å ha en flerkulturell representasjon, sier førsteamanuensis Therese Marie Ignacio Bjørnaas, som underviser i blant annet flerkulturell forståelse ved høgskolen. Hun er selv halvt filippinsk og forteller at hun savnet å se andre som så ut som henne selv da hun gikk i barnehage.
– Barnehagene bør ha dukker i ulike hudfarger og bøker om barn med ulike hudfarger, sier hun. Vi må vise barna at det er mange måter å være norsk på, det å være norsk har ingen hudfarge.
Søknadsfrist 15. april
– Det et er krav om gode norskkunnskaper for å utdanne seg til barnehagelærer. Det aller meste av undervisningen vi gir er på norsk, med noe unntak som gjelder internasjonale studenter som er på utveksling hos oss, sier Skagen. Bjørnaas innskyter at de som har norsk som andrespråk også er velkomne til å søke seg inn på studiet.
Søknadsfristen til denne skolen og de fleste andre i landet er 15. april og går gjennom Samordna opptak.
