- Obento, et lite stykke Asia - 22.04.2015
- Tyrkisk herlighet - 25.01.2015
- Ønsker nye veier til høyere utdanning - 13.09.2013
– Det har vært et stort privilegium å få være med i debatten og arbeidet innenfor innvandringsfeltet, forteller Partapuoli (bildet) som slutter som leder juni i år.
– Jeg har vært leder i fem år og vurdert det slik at det nå er på tide å la andre ta over stafettpinnen. Senteret har gjort veldig mye og bidratt i mange viktige debatter på en synlige og god måte. Det er på tide at noen andre som er i stand til å gjøre mer og som har nye og spennende ideer tar over, sier hun videre til utrop.no.
Hatt mye jobb
Tiden har ikke stått stille for Partapuoli i perioden hun har vært leder. Både romproblematikken, innstramningene rundt asylpolitikken og blomstringen av samehetsen har stått på agendaen. Den største utfordringen for henne har vært arbeidet rundt fremmedfrykten mot muslimer i Norge.
– Skillet “oss” og “dem” eksisterer ikke lengre.
– Den perioden jeg har jobbet ved senteret er det særlig muslimer som har fått gjennomgå hardest. Perioden opp mot 22. juli var preget av at muslimer ble fremstilt veldig negativt av norsk presse, offentlige debattanter og politikere, og begrepet snik-islamisering dukket opp. Derfor startet vi prosjektet Tea-Time. Vi ønsket å bryte opp det negative bildet rundt muslimer, utdyper hun.
Tea-Time handler om at muslimer inviterer ikke muslimer hjem for en kopp te og en hyggelig samtale. Prosjektets mål er å bryte ned de negative bildene rundt muslimer i Norge.
– Tea-time har vært en stor suksess og interessen har vært overveldende, særlig etter 22. juli. Her har folk fått en anledning til å stille muslimer spørsmålene som man lurer på og skape relasjoner. Folk har spurt om alt mulig, fra de dagligdagse til de store spørsmålene som religion og terrorisme, forklarer hun.
Utfordringer
Utfordringene står i kø for den som nå tar over Partapuoli, men vedkommende vil ikke stå på bar bakke når det kommer til hva som skal prioriteres.
– Problematikken rundt tilreisende “romfolket” vil fortsatt være et tema i offentligheten en god stund framover og er noe vi skal jobbe med. Det aller viktigste er arbeidet rundt identitet, noe sentret alltid har og alltid vil jobbe med. Målet er å komme bort fra situasjoner der hudfargen definerer etnisitet, og heller skape et samfunn der folk kan føle seg hjemme. At man kan si at dette er hjemlandet ditt, uten at noen stiller spørsmål ved det.
Fornøyd
Navjot K. Sandhu, talskvinne for Minotenk er en av de som har sett arbeidet til Antirasistisk senter, og mener Partapuoli og senteret har gjort en fremragende jobb.
– Antirasistisk senter skjønte tidlig viktigheten med å bygge opp individer, og derfor startet de med ressurssenteret men ikke bare for jenter, også for gutter. For det kom fram at guttene trengte støtte da de opplevde mye diskriminering og rasisme. Spesielt karrieresenteret har jobbet med å få unge menn i arbeid.
Til tross for at organisasjonen har vært flink, er det også viktig at de fornyer seg selv i forhold til hvordan situasjonen blant ungdommer er i dag.
– Dagens ungdom definerer seg ikke på sammen måte som før, og da må organisasjonene fornye seg selv og sine tanker. Ungdommen føler seg mer integrert enn tidligere. Skillet “oss” og “dem” eksisterer ikke lengre, og tiltakene må være deretter.
