- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Klientene er opprinnelig palestinere, men hadde ikke oppgitt at de hadde jordansk statsborgerskap da de kom til Norge. Unnlatelsen ga grunnlag for tilbakekall av statsborgerskapet i en prosess som har vart mer enn fem år.
Oppholdstid i Norge på 20 år og dermed en sterk tilknytning til landet, førte til at Utlendingsnemnda (UNE) omgjorde Utlendingsdirektoratets (UDIs) vedtak om å tilbakekalle statsborgerskapet.
Ny lovbestemmelse
Ifølge en ny lovbestemmelse skal det «svært mye» til der en person bevisst og aktivt benytter seg av mer enn én identitet eller der vedkommende har begått alvorlig kriminalitet i Norge.
Lovendringen var et resultat av et representantforslag fra 2017. Forslagsstillerne fra fem partier (SV, SP, AP, MDG og V) fremhevet at tilbakekall av statsborgerskap «er et svært alvorlig vedtak med store konsekvenser for den enkelte».
Lovendring styrket rettigheter
André Møkkelgjerd i Advokatfirmaet Sulland jobber med saker om utlendingsrett, folkerett, menneskerettigheter og strafferett.
Overfor Utrop hevder han lovendringen innebar en styrking av barns rettigheter der foreldre eller besteforeldre har gitt uriktige opplysninger.
– At det ble lovfestet en såkalt forholdsmessighetsvurdering innebærer også en styrking av rettssikkerheten, men det innebærer samtidig at UNE vil få ansvar for å etablere en praksis som vil være styrende for andre saker fordi like saker skal behandles likt. Her har Justis- og beredskapsdepartementet mulighet til å instruere UDI, men ikke UNE, om hvordan vurderingene skal gjøres.
Advokaten bisto klientene med palestinsk bakgrunn i overnevnte sak. Ved spørsmål om hvordan de to opplevd har saksgangen, sier han:
– Klientene har opplevd saken som en stor belastning både for seg selv og sine nærmeste å stå i denne prosessen gjennom mer enn fem år. Prosessen oppleves som en straff i seg selv, og de er naturligvis takknemlige for at den nå er over og at de får beholde statsborgerskapet. Selv om staten i utgangspunktet må kunne sanksjonere hvis noen unnlater å oppgi viktig informasjon som et jordansk statsborgerskap, er det en helt riktig vurdering fra UNE og i tråd med Stortingets intensjon at det vil være uforholdsmessig å tilbakekalle statsborgerskapet for vellintegrerte nordmenn som har vært i Norge i 20 år.
Vil kvie seg om tilbakekall
Samtidig finnes det en alvorlig svakhet ved endringene, sier Møkkelgjerd.
– Stortinget har i praksis ikke sikret rettshjelp i forvaltningsprosessen. Her tror jeg ikke Stortinget har forstått hva de har vedtatt.
Han viser videre til en tekst skrevet sammen med kollega Hanne Krogenæs på noas.no, som kritiserer at utlendingsforvaltning ikke ble byttet ut med domstolsbehandling. Nye vedtatte regler vil føre til at mange advokater vil avslå oppdrag om tilbakekall.
– Et forsvarlig arbeid lar seg rett og slett ikke gjøre innenfor de vedtatte tidsrammene. Det vil igjen bety at i saker om tilbakekall av statsborgerskap, vil det danne seg ett advokattilbud for dem som har råd til å betale og ett for dem som ikke har det. Stortingets lovnader om styrket rettssikkerhet og fri rettshjelp er vannet ut til en tynn suppe.
Handler om UNE-praksis
Forslaget om domstolsprosess fikk ikke flertall, men at man er nå sikret et nemndmøte med personlig fremmøte, ser han som en bedring fra situasjonen før lovendringen.
– Et nemndmøte i UNE kan ikke sammenliknes med en prøving av saken i retten. Det gjenstår å se når UNE får etablert en praksis om endringene materielt sett innebærer en stor eller liten oppmykning fra den tidligere rettstilstanden.
I sakene til hans klienter er UNE helt klare på at UDI har lagt en for høy terskel til grunn når de uttaler at det skal «svært mye til» for at et vedtak om et tilbakekall anses for å være uforholdsmessig, når en person har gitt grovt uriktige opplysninger.
– UNE påpeker at det ifølge forarbeidene skal «svært mye til» der en person bevisst og aktivt benytter seg av mer enn én identitet eller der vedkommende har begått alvorlig kriminalitet i Norge. Det var ikke tilfellet i sakene til mine klienter.
Tilknytning vektlegges
– Vil tilknytning til Norge få mer å si i liknende saker om tilbakekall?
– Statsborgerloven § 26 fjerde ledd lovfester nå en forholdsmessighetsvurdering. Etter lovens ordlyd skal «tilknytning til riket» vektlegges, og det skal tas hensyn til både hvordan tilbakekall vil påvirke personen selv og familien. Vi får nå vente og se an hvordan UNEs praksis utvikler seg, men Stortingets intensjon er klar på at tilknytning skal ha mer å si.
