Foto: Preston Rhea
Lana (9) forteller til Dagbladet hva som skjedde Politiets Utlendingsenhet (PU) pågrep moren, om hvordan hele familien ble vekket klokka 04.30 natt til 4. mars i år.
– Vi ble så redde. Pappa åpnet døra og da kom mange politimenn inn i gangen. De tok med seg mamma og sendte henne til Irak. Hun ville ikke dra fra oss. Hun gråt, forteller Lana.
Både Lana og lillesøsteren Lanya er født og oppvokst i Norge. Faren Ismael Aziz Mohammad (40) kom til Norge som flyktning i 1999, mens hans kone, Nian Ahmad Mohammad (38) kom tre år etter.
Utvisningen er et uforholdsmessig vedtak i forhold til barnas rett til å vokse opp med omsorg fra sin mor.
Faren Mohammad forteller at moren ble utvist fordi hun oppga to ulike fødselsdatoer da hun flyktet til landet.
– Hun kom til Norge med en gruppe menneskesmuglere i 2002. De ga henne et pass og sa at hun måtte oppgi falsk fødselsdato. Hun gjorde det. Hun visste ikke hvilke konsekvenser det ville få, sier Mohammad.
– Uforholdsmessig
Advokat Ingrid Bø Lædre, som bistår familien forteller at dersom en flyktning oppgir ulike opplysninger gir det umiddelbart grunnlag for utvisning.
– Men denne utvisningen mener jeg er en uforholdsmessig reaksjon på hva et menneske har gjort i en fortvilet og presset situasjon, sier Lædre til Dagbladet.
– Dessuten er utvisningen uforholdsmessig vedtak i forhold til barnas rett og mulighet til å vokse opp med omsorg fra sin mor, fortsetter Lædre og viser til rettspraksis fra Høyesterett og menneskerettighetsdomstolen.
– En helhetsvurdering
Det er Utlendingsnemda (UNE) som ga moren endelig avslag på opphold i Norge. Seksjonssjef i UNE Line Wilberg viser til regelverket som sier at grove brudd på utlendingsloven kan føre til utvisning.
– Utlendingsmyndighetene foretar i slike saker en konkret vurdering av om vedkommende skal utvises. I denne vurderingen skal alvorligheten i lovbruddet vurderes opp mot tilknytningen til riket og også den familiemessige tilknytningen til riket. Det er også slik at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i vurderinga, men det at man har barn i riket vil ikke alltid være avgjørende, det blir altså en konkret vurdering i hver enkelt sak, sier hun.
