Foto: Kari Bye
- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
Cihan Karakoc valgte å engasjere seg i ungdomspartiet til Sosialistisk Venstreparti fordi deres politikk samstemte med hans hjertesaker, og trekker frem deres politikk om rettferdig fordeling av velferdsgodene, og kampen videre for de aller svakeste i samfunnet.
Karakoc har tyrkisk bakgrunn, men er oppvokst i Oslo – nærmere bestemt i Groruddalen. Han meldte seg inn i SU i 2009, men det var først etter kommune- og fylkestingsvalget i 2011 at ungdomspolitikeren ble et aktivt medlem, som følge av det katastrofale valgresultatet SV fikk. Siden februar 2012 har han vært leder for Groruddalen SU.
– Jeg ble aktiv i politikken fordi jeg vil være med å påvirke samfunnet, ved å kjempe for sosialistiske løsninger. Som sosialist har jeg troen på folks evne og kraft til å forandre verden. Jeg er ikke, og vil ikke være, en passiv borger som kun engasjerer seg ved å stemme annenhver år. Jeg vil være med og snakke med folk om politikk, lytte til hva de har å si og jobbe for at deres stemmer blir hørt, forklarer han.
Mange unge er tvunget til å jobbe ved siden skolen på grunn av foreldrenes lave inntekt.
Nødvendig onde
Til tross for Groruddalens negative omdømme, synes Karakoc at dalen er et spennende og fint sted. Han er ikke født i Groruddalen, men forteller at han har hatt så å si hele sin oppvekst der og derfor kjenner området veldig godt.
Han trekker frem at Groruddalen har fostret opp en mengde talenter, som Samsaya, dansegruppen Quick, og fotballspillerne Daniel Braaten og Joshua King. På vårt spørsmål om hva ungdom i Groruddalen er mest opptatt av, svarer han at de er opptatt av mye rart. Som andre unge er de også opptatt av å ha et godt fritidstilbud, i tillegg er de opptatt av å utvikle Groruddalen til å bli mer attraktivt. Men han presiserer at ungdommen i dalen er først og fremst opptatt av å få seg en jobb.
– I noen sentrale områder i Groruddalen, deriblant Furuset, Stovner og Alna, er den gjennomsnittlige årsinntekten ganske lav. Dette fører til at mange ungdommer, og spesielt unge med innvandrerbakgrunn, er avhengige av å ha en jobb ved siden av skole og studier.
Karakoc understreker at dette er ikke nødvendigvis negativt, men at i mange tilfeller er det ikke et frivillig valg for ungdommene – det er et nødvendig onde.
– Det er mange som virkelig trenger å jobbe ved siden skolen, på grunn av foreldrenes lave inntekt. Dette er dessverre en av følgene av Groruddalens fattigdomsproblematikk.
Kampklare
– Nei, det skjer absolutt ikke en segregering i Oslo. Mange som bor i Groruddalen tilbringer mye av tiden sin andre steder i Oslo. Groruddalen er godt representert på høgskolen, BI og Blindern. Det bor omkring 130 000 mennesker i dalen. Dersom man ønsker at de skal bli bedre integrert, så hjelper det ikke å kun snakke om det.
Som leder av Groruddalen SU kjemper Karakoc for å forbedre dalen. Sammen med lokallaget han leder jobber de for at dalen skal være tilgjengelig for alle og full av muligheter for de som bor der.
– Akkurat nå gjør vi oss klare for å drive valgkamp i Groruddalen. Vi ønsker å bevisstgjøre alle på at Groruddalen er det området i Norge hvor mangfoldet først og fremst står sterkt, sier han.
– Groruddalen trenger satsing
Til tross for sin unge alder har Karakoc mange politiske ambisjoner for Groruddalen. Han kunne ønske at politikerne på kommunalt og nasjonalt plan kunne se det han ser, og derav virkelig ta tak i og utvikle Groruddalen til å bli et positivt sted å bo i.
– Groruddalen er et såpass stort område at det kan virke som om det er en egen by, med et eget sentrum. Hvorfor kan ikke politikerne satse mer på kollektivtransport fremfor motorveier her? Eller bygge ut kulturtilbudet, slik at barn og unge kan få et bedre tilbud og flere aktiviteter å velge mellom? Jeg har troen på at Groruddalen i fremtiden vil bli et mye bedre sted å bo og vokse opp i, enn hva den er i dag, sier Karakoc.
