Foto: Kollasje: utrop.no
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
‒ Både menn og kvinner med minoritetsbakgrunn deltar forholdsvis lite i politikken, 40 prosent valgdeltakelse mot gjennomsnittet på 64,2 prosent ved det siste kommunevalg i 2011. Men hvis det er en forskjell, så er det at kvinner deltar litt mer enn menn. Og på felt etter felt så kommer de bedre ut, sier Tor Bjørklund, aktuell med boka Minoritetsbefolkningens møte med det politiske Norge, til forskningsradet.no.
Selv om kjønn ikke er et utpreget tema, så viser de kjønnsdelte tallene i boka at kjønn absolutt er en sentral kategori, mener Bjørklund.
Trass i store variasjoner, mener Bjørklund og Bergh at det er likhetstrekk ved disse minoritetene som gir mening i å forske på dem som gruppe; De har lang avstand til hjemlandet, de møter språkbarrierer, de har ofte et avvikende utseende i forhold til majoritetsbefolkningen og tilhører ofte trossamfunn som ikke har etablert feste i det nye landet.
Kvinner mer “listepop”
Når det gjelder politiske posisjoner og verv, viser tallene at kvinner med minoritetsbakgrunn er mer populære enn mennene både blant velgere og de politiske partiene.
Kvinnene får oftere stemmetillegg av partiene, dette innebærer at navnene utheves på valglistene, for å markere at disse personene er prioritert foran navn uten utheving. Blant de innvalgte kommunepolitikerne med innvandrerbakgrunn i 2007 forekom utheving av navnene for 47 prosent av kvinnene mot 19 prosent av mennene.
Blant de samme innvalgte minoritetspolitikerne fikk kvinnene også flere personstemmer fra velgerne enn det mennene fikk.
‒ Her er det påfallende å se hvordan partiledelsen i større grad har støttet kvinnelige minoritetspolitikere enn mannlige. Det kan synes som om kvinner med minoritetsbakgrunn favoriseres, sier han til forskningsradet.no.
