Foto: Liv Karin Dahlstrøm
– Årsakene til at et så ufattelig antall mennesker verden over må flykte fra hjemmene sine, er mange – krig, politisk ustabilitet, voldelige konflikter, menneskerettighetsbrudd, sult, og klimaendringer. Både lokale og globale forhold spiller inn. Antallet flyktninger øker nesten for hvert år. Den globale befolkningsveksten er også en viktig årsak til dette, sier Dario Mazzola, postdoktor ved Universitetet i Bergen.
Mazzola er ekspert på migrasjonsteori og en av koordinatorene av forskningsprosjektet PROTECT, som forsker på internasjonalt vern av flyktninger, og lands evner til å samarbeide om å beskytte verdens flyktninger.
34 millioner av flyktningene er barn. 86 prosent lever i utviklingsland, igjen ifølge FNs høykommissær for flyktninger.
Fiasko
– Men poenget er ikke hvorvidt det er flere flyktninger i dag proporsjonalt med etter annen verdenskrig. Poenget er at hver enkelt flukt er en tragedie, hver flyktning man ikke kan hjelpe en fiasko og hver gang mange mennesker må flykte fra sine hjem er det en humanitær katastrofe, sier Mazzola.
Syria-krigen
En av en de fremste årsakene til at mennesker blir drevet på flukt er væpnede konflikter. I år er det ti år siden Syria-krigen startet. Krisen har alene ført til at 5.6 millioner mennesker har blitt drevet ut av Syria, og som nå oppholder seg i andre land. Tallet er mye høyere hvis man også regner med alle som er fordrevet fra hjemmene sine innen Syrias landegrenser, på flukt til naboland og til Europa.
“Syria er den største humanitære og flyktningekrise i vår tid, en konstant tilstand av lidelse for millioner av mennesker som bør få en bølge av støtte over hele verden”, uttaler Filippo Grandi, FNs høykommissær for flyktninger.
Ustabile forhold verden over
Mazzola trekker også frem ustabile forhold i en rekke andre land som har ført til at mennesker har blitt tvunget på flukt:
– Land som Libya, Yemen, Iraq, Afghanistan og Tunisia har vært preget av konflikt i årevis – og noen i flere tiår. Det er umulig å gjøre rede for alle konflikter som har bidratt til å skape flyktninger, til og med når vi bare fokuserer på de mest nylige: fra Tigray til Nagorno-Karabakh og Myanmar.
De fleste flyktningene som kommer til Norge er fra Afghanistan, Syria, Eritrea and Tyrkia.
Foto:Yousif Al Shewaili / Oxfam.
Økonomisk krise
Også koronapandemien har gjort verden mer ustabil.
– Rapporter fra International Monetary Fund IMF reports viser at det globale bruttonasjonalproduktet sank med ni trillioner dollar, tilsvarende hele Japans og Tysklands økonomi. I den uformelle økonomien, først og fremst på den sørlige halvkulen, har 1,6 milliarder arbeidstakere opplevd å miste levebrødet sitt, ifølge Verdens Handelsorganisasjon, WTO, sier Mazzelo.
Færre enn 1 prosent av verdens flyktninger har blitt omplassert til andre land.
Flykter fra fattigdom
– Vi kan ikke akkurat forvente oss at 2020 vil bli stående som det lykkeligste året i historien. Her på den nordlige halvkulen opplever vi arbeidsløshet, usikkerhet, kutt i sosiale velferdsgoder, og mye annet som påvirker livene våre negativt som et resultat av pandemien. Mange land på den sørlige halvkulen trues av hungersnød og elendighet fordi folk har mistet inntekten sin. Folk foretrekker forflytning fremfor å sulte eller leve under andre forferdelige forhold.
Menneskerettighetenes gravsted
Mange ender flukten i en flyktningeleir. Forholdene der kan være forferdelige.
Mazzola forteller at PROTECT-kollegaene Evgenia Iliadou og Theofanis Exadaktylos har beskrevet situasjonen på øya Lesvos som et gravsted for menneskerettighetene.
– Millioner av mennesker lever under lignende grusomme forhold i flyktningeleirer over hele verden. Færre enn én prosent av verdens flyktninger har blitt omplassert til andre land. For dem som kommer til Norge, både fra Moria-leiren og fra andre leire, betyr det at de er reddet fra et liv i nød og håpløshet. De kan starte på nytt. Men å finne seg til rette i et helt nytt samfunn, særlig hvis det er geografisk og kulturelt fjernt fra sitt eget, og man også har tidligere traumer man må overkomme, kan være veldig vanskelig.
