– Har mistet identiteten

 
Foto: Claudio Castello
Tre ungdommer med flerkulturell bakgrunn besøkte nylig barne-likestillings- og integreringsminister Inga Marte Thorkildsen for å lufte sine tanker og bekymringer om barnevernet.

Shaani, Tegegn og Mohammed fra Minoritetsproffene, med henholdsvis tamilsk, etiopisk og somalisk bakgrunn ønsker seg barnevern som følger norsk lov, men som samtidig også tar hensyn til minoritetsbarns- og unges kulturelle behov.

I et møte hos barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen kunne de fortelle flere historier om flerkulturelle barnevernsbarn som har endt opp med å bli “fremmede” blant sine egne.

– Jeg vet om flere som har endt opp med å miste sitt morsmål og sin kultur fordi de ble utplassert i en norsk fosterfamilie. Folk har blitt fremmede og mistet hele sin opprinnelige identitet, sier 18-årige Tegegn.

Foto : Claudio Castello

Vi har hatt mange tilfeller hvor barnevernsbarn har mistet det somaliske språket.

– Oppleves som fiende
Mohammed Abdi har selv vært barnevernsbarn, og opplevde at kultur og tradisjon ikke ble ivaretatt på av Barnevernet.

– Vi har hatt tilfeller hvor mange barnevernsbarn har mistet det somaliske språket, og trenger å ha tolk for å kommunisere med sine biologiske foreldre. Hele greia er veldig trist. Jeg tror det somaliske miljøet opplever Barnevernet som en fiende, som er ute etter å ta barna fra dem, til tross for at de bare er til for å gjøre en jobb.

Han har løsningen klar.

– Vi må helt klart bedre innsatsen og oftere benytte flerkulturelle konsulenter som kan fungere som brobyggere, påpeker han.

Kulturkompetanse må til
Statsråden er enig at det er viktig å styrke den flerkulturelle kompetansen i barnevernet.

– Kulturkompetanse er det som må til for å skape tillit mellom begge parter, fastslår Thorkildsen.

– Vi jobber med å ansette flere personer med minoritetsbakgrunn i barnevern samtidig som vi fortsetter med etterutdanning i flerkulturelt barnevern. I tillegg jobbes det med å bedre tillitt mellom barnevern og minoritetsmiljøene, sier ministeren.

Tidligere har du uttalt at “idealet er å ha et Barnevern som ikke er kulturrelativistisk”. Hva ilegger du i uttalelsen?

– Jeg sa dette i sammenheng med barns grunnleggende rettigheter. Vi skal ikke tenke at barn med flerkulturell bakgrunn skal tåle mer overgrep og svikt enn norske barn.

Idealet, ifølge statsråden, er kultursensitivitet.

– For mange barn er det viktig å ha kontakt med sine kulturrøtter. Enkelte av historiene jeg har hørt i dag, blant annet om ett barn som har måttet spise svinekjøtt, er jo klart brudd på deres kulturelle rettigheter. Barn blir også fortsatt i for liten grad hørt på ved fosterhjemsutplassering. Kultursensitiviteten innebærer at både barnevernet og minoritetsmiljøene samarbeider.

Tiltak med blandet resultat
Thorkildsen innrømmer at det går sakte med å rekruttere fosterforeldre med minoritetsbakgrunn. Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren er likevel glad for at det finnestiltak som man kan videreutvikle.

– Nattergalens mentortilbud er med på å gi rollemodeller og positive opplevelser, f. eks. leksehjelp. Vi har fortsatt videreutdanningsordningen i flerkulturell håndtering for barnevernsansatte og familierådene. Sistnevnte gir god nettverksbygging, blant annet ved at det er med på å rekruttere flere
flerkulturelle. Jeg gjentar, tillit er viktig, avrundet Thorkildsen.