Foto: Mstyslav Chernov / Wikimedia Commons
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Rikets tilstand på asylfeltet er en årlig statusrapport om Norges behandling av asylsøkere og flyktninger, laget av NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere.
Ifølge rapporten har pandemien bidratt til ytterligere reduserte ankomster i 2020, ført til forsinket uttak av kvoteflyktninger, og færre returer etter avslag.
Norge er det landet i Europa som hadde størst prosentvis nedgang i antallet asylsøkere fra 2015 til 2016, på om lag 90 prosent. Ankomstene har siden holdt seg lave, og koronapandemien bidro til ytterligere reduserte tall i 2020.
3000 kvoteflyktninger skulle komme til Norge i 2020. Grunnet pandemien kom kun omkring halvparten til Norge i løpet av året..
– Innreiserestriksjoner har blitt innført for en rekke grupper under pandemien. Mennesker som søker beskyttelse, har i tråd med menneskerettighetene beholdt retten til innreise. Asylsøkere blir etter innreise satt i karantene i Nasjonalt ankomstsenter eller i transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere på Mysebu, hvor de testes for korona. UDI har utvidet antall plasser i ordinære asylmottak for å gi bedre plass til beboere, som oftest må dele rom, og forebygge smitte, står i rapporten.
Flest syrere
Syrere var den største gruppen asylsøkere som kom til Norge i 2020, etterfulgt av eritreere og tyrkere. 76 prosent prosent av asylsøkerne får oppholdstillatelse i Norge, flesteparten av beskyttelsesgrunner.
2020 var preget av debatten om den kritiske humanitære situasjonen i flyktningleiren Moria i Hellas, og regjeringens svake og sendrektige respons ved å akseptere kun 50 sårbare asylsøkere fra Hellas.
Vansker for familiegjenforening
Ifølge rapporten har Norge, sammenlignet med Sverige og Danmark, den dyreste og mest krevende prosessen for flyktninger som ønsker trygg familiegjenforening.
– I stedet for å legge til rette for at flyktningfamilier skal få være sammen, har Norge gjort det vanskeligere for familier å utøve familielivet. Norge har de siste årene strammet kraftig inn regelverk og praksis for familiegjenforening, som fører til at flyktninger blir holdt adskilt fra sine nærmeste familiemedlemmer.
Ofte er gjenværende familiemedlemmer tvunget ut på farlige reiser.
– Gjenværende familie, som kan befinne seg som internt fordrevne i hjemlandet eller på flukt i et annet land i nærområdet, må innlevere nødvendig ID-dokumentasjon på en bestemt norsk utenriksstasjon/søknadssted innen ett år etter at familiemedlemmet i Norge fikk innvilget flyktningstatus.
Gir raskere asylsvar
Samtidig er det positiv utvikling å vise til, hevder rapporten.
– Ny «asylflyt» er innført på Nasjonalt ankomstsenter, med mål om mer effektiv saksbehandling og raskere svar på asylsøknaden. Også positivt er at UDI nå har vedtakssamtaler for å formidle innhold i vedtak de har fattet til den det gjelder. UDI har i 2020 jobbet med å bedre vurderingene av hensynet til barnets beste i saker der en av foreldrene vurderes utvist. De har blant annet utgitt en veileder for saksbehandlere, og presisert i retningslinjene for utvisningssaker hvordan barnets beste skal vurderes.
