Foto: Ragingwire
- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
Hvert år siden 2004 har Norge betalt nesten to milliarder til økonomisk og sosial utjevning i Europa. Dette skjedde som følger av den reviderte EØS-avtalen, som sikrer norsk laks og andre varer adgang til EUs indre marked. I 2004 ble det også bestemt at EØS-midlene skulle ha en miljøprofil, skriver Vårt Land.
Når norske politikere i dag diskuterer romfolk og tilreisende tiggere spiller EØS-midlene en stor rolle. Og det blir understreket at fattigdom må bekjempes i hjemlandet:
– Derfor bidrar regjeringen betydelig med EØS-midler til disse landene, uttalte statssekretær Pål K. Lønseth til NRK Dagsrevyen på søndag. Men en fordelingsoversikt over EØS-midlene viser noe annet.
Budsjettpostene ”miljøvern og miljøforvaltning”, ”klima og fornybar energi”, ”karbonfangst og lagring” og ”grønn innovasjon” utgjør til sammen 40 prosent av midlene. Mens budsjettposten ”kompetansebygging og sosial utvikling” utgjør kun 20 prosent. Posten handler ikke bare om sosial utvikling, skriver Vårt Land og legger til at midlene brukes til å bygge opp byråkratiet i EUs nye medlemsland.
Krever endring
Ine Marie Eriksen (H), leder i Stortingets utenrikskomité mener en større andel av potten bør gå til fattigdomsbekjempelse:
– Når vi nå går inn i en ny forhandlingsperiode tror jeg det er nødvendig med en klarer prioritering av hva pengene skal gå til fra norsk side. Det er åpenbart at vi må kanaliserer dem mot konkrete tiltak for rombefolkningen, og jobbe mot fattigdom og diskriminering.
Krf og Venstre er enige med Eriksen og Høyre, og de tre mulige regjeringspartnerne krever nå at Norge går inn for en annen fordelingsnøkkel der fattigdomsbekjempelse prioriteres.
