- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
I en nylig gjennomført undersøkelse blant norske kommuneledere svarer over 70 prosent at tilgangen på boliger er den største utfordringen med å bosette flere flyktninger.
– Faktorer som samhandlingsreformen, og at flere flyktninger blir boende i sin bosettingskommune, har medført et økt press på kommunale boliger, sa seniorrådgiver i Husbanken Hermund Urstad i sin innledning.
For mange som ennå venter
Over 4400 personer med oppholdstillatelse venter i mottak på å bosette seg i en kommune. Det økte bosettingsbehovet vil heller ikke avta i årene fremover: IMDi anmoder norske kommuner om til sammen 10 000 plasser til flyktninger i 2014, og 9 000 for hvert år i 2015 og 2016.
Bosettingsbehovet medfører at kommunene i stor grad må orientere seg mot små private utleiere, en gruppe som utgjør hele 60 prosent av det totale utleiemarkedet. For mange kommuner har det vært vanskelig å komme inn i dette markedet.
– Kommunene må tilpasse seg lokale små utleiere og lære dette markedets språk. Kommunene står i en konkurransesituasjon, og må gjøre seg attraktive for små utleiere slik at de velger å leie ut sine utleieobjekter til nettopp kommunen, påpekte NIBR-forsker Susanne Søholt fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).
Samarbeid mellom stat og kommune
Økt bosetting er avhengig av godt samarbeid mellom stat og kommune. Regjeringen og Kommunesektorens organisasjon (KS) skrev nylig under en samarbeidsavtale om bosettingsarbeidet.
– Utvikling av kommunal boligpolitikk og samarbeid mellom kommuner om bosetting og introduksjonsprogram kan bidra til økt bosetting. God boligforvaltning er samfunnsøkonomisk ansvarlig og gir god økonomi på sikt, sa Evy Hillestad fra KS.
