Foto: Tika Sofia León
- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
”Vi trenger alle en følelse av tilhørighet”, skrev Frps Christian Tybring-Gjedde i sitt innlegg i debatten om norsk kultur 3. januar i år. Ifølge Bokmålsordboka til Universitetet i Oslo og Språkrådet på nett, er definisjonen av tilhørighet det å høre til eller høre sammen med noen. Men hva er det som får en til å føle at en hører til eller sammen med noen?
Under KIMs (Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene) konferanse Belonging, ble det arrangert en panelsamtale torsdag 16. mai hvor nettopp dette ble diskutert. Deltakerne i panelsamtalen var Monica Ifejilika fra artistkollektivet Queendom, musikeren Felipe ”Fela” Orellana, bloggeren Warsan Ismail og filmregissøren Hisham Zaman. Fellesnevneren mellom paneldeltakerne er at de har levd mellom flere kulturer da de var ungdommer, og i de årene man finner ut av hvor man føler tilhørighet til og hva som er ens identitet.
Warsan Ismail: Tilhørighet for meg er trygghet og det å komme inn i et rom, offentlig eller privat rom, og føle at jeg passer inn. Tilhørighet er også å dele de samme referansene, erfaringene og syn på verden og der igjen måten man møter verden på. Jeg trives for eksempel bedre i et rom full av studenter fremfor politikere. Tilhørighet kommer med tid, og det er det som får deg til å føle deg hjemme.
Hisham Zaman: Det er å føle hvor hjemme er, hvor venner, familie, inspirasjon og alle disse elementene er. Tilhørighet er der hvor jeg føler at jeg kan være menneske. Følelsen av frihet er alfa og omega for å føle tilhørighet. Jeg liker å sammenligne en som har måttet forlate sitt fødeland med et tre som man røsker opp med rota og flytter fra sør til nord. Treet vil overleve, vokse seg stor og sterk og få frukter. Spørsmålet er om treet vil få de samme fruktene som i sør. Treet, som mennesker, vil bli påvirket av sine nye omgivelser og tilpasse seg. Og det er sånn jeg føler det er å være flyktning. I tillegg er kultur viktig for å kunne leve sammen med mennesker med ulik bakgrunn, og for å bli akseptert som menneske for de verdiene man har.
Monica Ifejilika: Tilhørighet kan bety så mye, men det sentrale er at en gruppe mennesker kjenner, og aksepterer meg for alt jeg er. Jeg føler mest tilhørighet der jeg til enhver tid føler meg mest fri.
Felipe ”Fela” Orellana: Tilhørighet i til hva en gjør, hva en mener og det som representerer deg. Men tilhørighet for meg er også familie.
– Hvor føler du mest tilhørighet?
Warsan Ismail: Jeg føler mest tilhørighet på Blindern, fordi jeg hører hjemme blant bøker og mennesker som er smartere enn meg.
Hisham Zaman: Selv om Kurdistan er mitt fødested, føler jeg meg hjemme i Norge. Det er i Oslo jeg har min base og hvor hele familien min og alle vennene mine er. I tillegg er Norge et samfunn som gjør det mulig for meg å kommunisere gjennom kunsten og det er viktig. Fordi jeg føler meg hjemme når jeg får gjøre det jeg brenner mest for – nemlig fortelle historier.
Monica Ifejilika: Det finnes mange typer tilhørighet: Familie, nasjon, by, bydel, venneflokk, osv. Ulike grupper har vært viktig til ulike tider, men akkurat nå, vil jeg si at familien og de nærmeste vennene mine, gir meg den største følelsen av tilhørighet.
Felipe ”Fela” Orellana: Hjemme hos familien min på Haugenstua, hvor de har bodd siden 1991 og hvor jeg er oppvokst.
Skiftende betydning
I fagartikkelen ”Frihet til å forme seg selv?” diskuterer Annick Prieur ulike konstruktivistiske perspektiver på identitet, etnisitet og kjønn. Hun forteller at majoriteten av de hun intervjuet fortalte ”om livsforhold som hadde vært annerledes enn for deres jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn, og om en rekke måter den etniske bakgrunnen hadde hatt eller fått betydning for dem på”. Prieur fant blant annet ut at betydningen av etnisk bakgrunn skifter, og blir viktigere gjennom tenårene.
Warsan Ismail: Da jeg var yngre var jeg mer i opposisjon. Det er mange roller man skal fylle i storsamfunnet og da valgte jeg å være den fristilte somalieren. Hun som var annerledes. Men dette endret seg etter en tur til Syria. Der forstod jeg at jeg ikke var helt somalisk, men hadde mye som er typisk norsk i meg og. Jeg mener vi snakker for mye om kultur, så mye at vi ikke klarer å se personene. Jeg er for eksempel en del norsk og en del somalier, men først og fremst Warsan. På mange måter abonnerer vi kun på deler av en kultur. I dag føler jeg mer tilhørighet til meg selv som person, fremfor noe annet.
Hisham Zaman: Som yngre følte jeg en mindre tilhørighet til Oslo og Norge. Jeg var ung og på jakt etter å finne min plass og min identitet som menneske. Akkurat som en gutt fra Nord-Norge som flytter til Oslo. Men med tiden fant jeg svarene jeg trengte for å finne meg selv og hvor jeg hører til. Samtidig som jeg føler tilhørighet til Kurdistan, så finner jeg meg selv i å savne Norge når jeg er der. Det er fordi det er i Oslo jeg føler meg hjemme og min base er i Norge.
Monica Ifejilika: Jo eldre jeg blir og jo mer jeg opplever, jo større blir horisonten. Det er enklere å oppleve en følelse av tilhørighet i en større skala nå, enn da jeg var yngre. Da jeg var barn bestod min verden av den nærmeste familien og Lambertseter bydel. Nå kan jeg identifisere meg med flere; som artist, politisk menneske, humorist og afropeer.
Felipe ”Fela” Orellana: Den har jo endret seg samtidig som jeg har blitt eldre og fått nye interesser. I tillegg til at man blir påvirket fra flere hold. Dermed vil tilhørighetsfølelsen også endre seg med tiden, da man føler tilhørighet til nye steder, ting og ens perspektiver endrer seg. Akkurat nå føler jeg mer tilhørighet til Tøyen enn tidligere, siden det er der hvor jeg bor nå.
Resultat av en fortolkningsprosess
Ifølge Bokmålsordboka er identitet summen av elementer som gir et individ, et samfunn og lignende individualitet. I Prieurs forskning finner hun ut at årsaken til at etnisitet blir en viktigere identitetsmarkør med årene er fordi ”et individs identifisering med en etnisk kategori er et resultat av en fortolkningsprosess. Og det som fortolkes, er i stor utstrekning andres fortolkninger av en selv”.
Warsan Ismail: Først og fremst vil jeg si at identitet er konstruert. Identitet for meg er summen av alle de tingene som skaper meg – som verdier, utseendet, påvirkning, impulser, arv.
Hisham Zaman: Dette er et veldig komplekst spørsmål som ikke har noen fasitsvar. Men for meg er ikke identitet hvor en kommer fra eller hvilket pass man har, men summen av det mennesket man er. Jeg er for eksempel kurder med norsk pass, jeg snakker seks språk, men dette er kun kjennetegn som er med på å forme min identitet. På alle mine reiser har jeg tatt noe fra hver kultur jeg har møtt og tilegnet det til min identitet og person, og sånn vil det fortsette å være da det er med på å berike min personlighet og kunst.
Monica Ifejilika: Jeg opplever «identitet» som en flytende greie. Noe fleksibelt, i stadig endring. Det jeg «identifiserer meg med», endrer og utvikler seg etter som jeg blir eldre og får nye opplevelser.
Felipe ”Fela” Orellana: Det er det en representerer – hiphop kulturen og musikk er min identitet. Som raper er jeg kjent som Fela og ikke som Felipe. Man kan vel si at jeg har mange identiteter; som sønn, far, Felipe, Fela, musiker. Jeg representerer så mye forskjellige for så mange og det er med på å forme meg og min identitet.
