Foto: Asbjørn Hammervik Flø/Under Dusken
- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
Flere minoritetsmedlemmer i SU har reagert på ungdomspartiets nye integreringsprogram, som ble vedtatt for to uker siden. Professor i statsvitenskap ved NTNU, Anders Todal Jenssen, tror forklaringen på at SU nå legger seg på en strengere linje kan være en annen enn for klassiske innvandringskritiske partier som Frp, som gjerne vil vise at de er ”tøffest” mot innvandrerne.
– De innvandringsliberale blir ofte beskyldt for å bedrive positiv diskriminering av innvandrere, og kan føle behovet for å kvitte seg med dette stempelet, sier Todal Jenssen.
– Vil du si at SUs nye linje er et tegn på at høyresidens forståelse av integrering har fått gjennomslag i politikken?
– Fremskrittspartiet har nok hatt stor innflytelse i norsk innvandringspolitikk, til tross for at partiet ikke sitter i regjering. De øvrige partiene har sett at svært mange av deres egne velgere har vært mest enige med Frp i innvandringspolitikken, sier Todal Jenssen.
Tydeligere linje
Men ifølge statsviteren har alle partier blitt tydeligere de siste årene i sin innvandringspolitikk. Dette mener han skyldes at de har begynt å si det de alltid har ment – at integrasjon betyr assimilasjon.
Han peker samtidig på at den politiske profilen til ungdomspartiene svinger en god del frem og tilbake – og mer enn i moderpartiene.
– Dette skyldes at det er en annen form for kamp om lederne og interne uenigheter i ungdomspartiene. Det slår ut igjen i at det er bråere skiftninger av standpunkter i ungdomspartiene enn i moderpartiet.
Typisk symbolpolitikk
Statsviteren har bitt seg merke til at SU i det siste har markert seg som mindre radikale enn moderpartiet i noen sammenhenger. En ”statsborgerskapstest” er typisk symbolpolitikk, mener han.
– Man kan jo spørre seg om dette er en form for å bevisst sette seg i opposisjon, da realiteten i det norske samfunnet er jo at kommunene i alt for liten grad klarer å stille opp med norskkurs og kurs i samfunnslære, sier han og legger til:
– Det har vært en lignende prosess i danske SF, som er SVs søsterpartiet i Danmark, hvor ledelsen for noen år siden reformulerte innvandringspolitikken ganske dramatisk. Det ga dem en viss suksess i valg i en kort periode, men nå er hele partiet i ferd med å gå i oppløsning, forårsaket av denne typen brå linjeskiftninger.
Nytt image
Sveinung Rotevatn, leder av Unge Venstre, uttrykker overfor Utrop at han ikke er noe særlig begeistret for SUs nye integreringstiltak og tolker det som at SU prøver å endre sitt image.
– Jeg tolker det som at SU opplever at de har blitt tolket som ”snillistiske” i innvandringspolitikken tidligere, og vil nå korrigere inntrykket. Det er synd, for en raus innvandringspolitikk og et mangfoldig samfunn er noe jeg og Unge Venstre er grunnleggende positive til.
Rotevatn mener at for å kunne få et større religiøst mangfold må vi ta noen vanskelige prinsipielle diskusjoner, og de må vi ta med et åpent sinn.
– Som liberaler mener jeg at en sekulær stat lar seg kombinere med å vise skjønn og finne gode løsninger for den enkelte. Den type fransk sekularisme som SU legger opp til med sine forslag, mener jeg blir for rigid, sier han.
Blant de nye integreringstiltakene SU har vedtatt, i tillegg til å innføre en samfunnstest for statsborgerskap, ønsker SU å innføre et forbud mot hijab og andre religiøse symboler i politi og rettsvesen.
Men det er ikke nødvendigvis noe fasitsvar på de ulike spørsmålene SU reiser i sitt integreringsprogrammet, mener Unge Venstre-lederen.
– Det er vanskelige diskusjoner, med ulike prinsipp og argumenter som må veies mot hverandre. Men summen av forslagene til SU peker mot en hardere innvandringspolitikk – ikke minst forslaget deres om å si opp Schengen-avtalen og stenge grensene. Det skuffer meg, sier Rotevatn.
