- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
Etter flere svake år hadde norske husholdninger positiv inntektsutvikling i 2019. Antallet barn som, over en treårsperiode, hadde vedvarende lave husholdningsinntekter, økte imidlertid med 4.000, til 115.000 barn, viser en SSB-rapport. Andelen har økt jevnt siden 2011, til 11,7 prosent.
58,8 prosent av barna i lavinntektsgruppen, 67.700, hadde innvandrerbakgrunn. I denne gruppen har økningen vært størst.
– Dette har en klar sammenheng med at husholdninger med svak tilknytning til arbeidsmarkedet er mest utsatt for lavinntekt, skriver SSB.
Siden 2013 har disse barna utgjort over halvparten av alle barn med vedvarende lavinntekt. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør 18 prosent av alle barn, og 39,1 prosent av dem tilhører en husholdning med vedvarende lavinntekt.
Oppfordrer til krisepakke
Redd Barna reagerer sterkt og er bekymret for at den økonomiske ulikheten har skutt i været under pandemien. De advarer om at tallene sannsynligvis er mye høyere nå.
– Vi tror at det store sjokket kommer neste år, og årene framover. Tiden er definitivt inne for en stor krisepakke for barn og unge i budsjettene fremover, sier Monica Sydgård, leder for Redd Barnas Norges-program.
Siden 2006 har antall barn i befolkningen økt med 2,7 prosent, mens antall barn i lavinntektsgrupper har økt med hele 70,8 prosent.
Personer født inn i lavinntektsfamilier har økt fare for negative helseutfall, og det er påvist at unges mentale helse påvirkes, skriver SSB.
58,8 prosent av barna i lavinntektsgruppen, 67.700, hadde innvandrerbakgrunn. I denne gruppen har økningen vært størst.
Utgjør halvpart
Siden 2013 har disse barna utgjort over halvparten av alle barn med vedvarende lav inntekt. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør 18 prosent av alle barn, og 39,1 prosent av dem tilhører en husholdning med vedvarende lav inntekt.
– Utviklingen er alvorlig, men vi er på ingen måte overrasket. Dette har gjennom mange år vært et tema som politikere snakker mye om, men i liten grad gjør noe med, sier Sydgård.
– I løpet av de siste årene har altså barnefamiliene nederst i inntektsfordelingen fått redusert kjøpekraft. Det gjenstår å se om utflatingen i 2019 vedvarer også inn i pandemiåret 2020, skriver SSB.
Redd Barna foreslår at barnetrygden økes for alle barn opp til 18 år, at det lovfestes at man ikke skal få mindre i sosialhjelp selv om man mottar barnetrygd, og opprettelsen av et eget Nav-team som prioriterer barnefamilier.
– En ny rødgrønn regjering må øke barnetrygda, redusere kostnadene for barnehage og gjøre SFO gratis. Vi kan ikke sitte og se på at fattigdommen øker sånn som nå, sier Kaski.
– Det er trist og bekymringsfullt å være vitne til en stadig nedadgående fattigdomsspiral i landet vårt. Vi forventer at både regjeringen og Stortinget forstår behovet for et krafttak mot fattigdom, og at de klarer å snu trenden, sier generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal i Kirkens Bymisjon.
