gjennomgang Faktisk.no har gjort.
- Fritidsklubb på Holmlia får julegave fra Oslo-byrådet - 23.12.2024
- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
Lørdag 20. mars samlet demonstranter seg i både Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø for markeringer mot myndighetenes smitteverntiltak.
Markeringene var en del av en verdensomspennende kampanje, men her i Norge var oppslutningen varierende. I Tromsø og Trondheim var det få oppmøtte, mens i Oslo hadde et par hundre samlet seg på Eidsvolls plass utenfor Stortinget.
Til Avisa Oslo uttalte politiet at oppmøtet i hovedstaden var større enn det har vært på lignende markeringer den siste tiden.
Faktisk.no har tidligere omtalt hvordan disse markeringene samler motstandere av koronatiltakene fra mange ulike grupper. Også 20. mars samlet de et bredt spekter av mennesker, som var enige om én ting: Misnøyen med myndighetene og smitteverntiltakene.
Hvem er de som står bak disse markeringene og hvem er det som slipper til som talere?
En kartlegging Faktisk.no har gjort viser at arrangørene 20. mars slapp til alt fra kjente vaksine-motstandere til talere som forfektet QAnon-retorikk og som har hatt tilknytning til en nazistisk organisasjon.
Dette finner vi etter å ha undersøkt alle som holdt appell eller hadde en direkte rolle i gjennomføringen av arrangementene. Undersøkelsene innebærer ikke vurderinger av alle enkeltpersonene eller grupper som møtte opp på markeringene som tilhørere.
Foran Stortinget startet markeringen denne lørdagen med operasang som protest mot stengt kulturliv. Deretter ble protestmarkeringen etterfulgt av mer spesielle innslag.
Innslag der appellanter langt på vei tegnet opp konspiratoriske forbindelser mellom statsminister Erna Solberg, Verdens helseorganisasjon (WHO), Bill Gates og vaksineprodusenter. At konspirasjonsteorier har dominert debatten på nett rundt vaksinene har Faktisk.no tidligere omtalt , og Bill Gates er en gjennomgangsfigur som en rekke ganger feilaktig kobles til ulike teorier.
En av dem som tidlig fikk mikrofonen på Eidsvolls plass, har utmerket seg på sosiale medier ved å spille på kjente virkemidler fra QAnon-teoriene .
BILDE: En rekke personer holdt appeller fra en liten scene foran Stortinget.
Foto: Berit Roald / NTB.
Dette er teorier som hevder at det finnes skjulte eliter som jobber mot vanlige folk. Slik retorikk kom også til syne utenfor Stortinget:
– Media er styrt av dem som vil oss noe vondt. De er styrt av de her, sa mannen og pekte på stortingsbygningen.
Videre fortsatte historien om at politikerne der inne også var styrt av noen, nemlig eliten.
– De har fått et manus de skal følge, fastslo mannen.
Under appellene i Oslo kunne man også høre tilhørere rope slagord som «ut med pakket». Denne gangen med direkte henvisning til politikerne på Stortinget.
Slagordet brukes i ulike sammenhenger. På fotballbaner gjerne av tilhengere om spillere på motstandernes lag som har spilt ufint og grisete. Ellers har det også vært brukt i en rekke sammenhenger i mer rasistisk kontekst med henvisning til innvandrere, som kjent fra nazistiske demonstrasjoner.
Undersøkelser gjort av Faktisk.no viser også at personer på listeplass for det omstridte minipartiet Alliansen fikk taletid under flere av markeringene den 20. mars.
Dokumenter Faktisk.no har fått innsyn i fra Stortinget viser at det var en gruppering som kaller seg Røde luer – Frihet fremfor frykt som hadde søkt om tillatelse til å holde markeringen på Eidsvolls plass. Ansvarlig var Kinara Lundberg, som også under selve demonstrasjonen fungerte som konferansier.
På nettsider knyttet til markeringene beskriver arrangørene at de røde luene «opp gjennom historien har symbolisert menneskers kamp for frihet og grunnleggende rettigheter», og at dette i dag er under press. Derfor bruker de det som symbol og signal om at det er på tide å ta opp kampen.
Faktisk.no har forelagt Kinara Lundberg omtalen av markeringen i denne artikkelen, og alt hun vil si er dette:
– Sånn helt faktisk er vi av folket – for folket, skriver Lundberg i en SMS.
Et tema som gikk igjen seg på flere av markeringene var motstand mot vaksiner.
I Oslo holdt den pensjonerte legen Heiko Santelmann appell.
Faktisk.no har tidligere omtalt ham fordi han en rekke ganger har spredt feilaktige påstander om pandemien i sosiale medier.
Foran Stortinget denne marsdagen ba Santelmann om ett minutts stillhet for dem som har latt seg lure til å ta vaksiner, og som han nå hevder er døde på grunn av dem.
– Jeg er glad for at flere nå har skjønt at disse vaksinene ikke hjelper mot smitte, sykdom eller død, hevdet den pensjonerte legen.
Også i Bergen var motstanden mot vaksiner sentral. På listen over appellanter var personer som står bak omfattende spredning av feilinformasjon om koronavaksiner, spredning som tidligere er omtalt av Faktisk.no.
– Plattformen i demonstrasjoner som disse er først og fremst ulike uttrykk for opposisjon. Den ytre plattformen handler om motstand mot koronatiltakene, men samtidig ser du lite organisert deltagelse fra dem som er mest rammet av nedstengning, som musikere, bareiere eller servitører, sier Asbjørn Dyrendal til Faktisk.no.
Han er professor i religionsvitenskap ved NTNU og har forsket på konspirasjonsteorier og konspirasjonskultur i mange år.
Dyrendal forteller at de som samles til disse markeringene nok ikke nødvendigvis er enige i alt. De har imidlertid en felles plattform med grunnleggende skepsis og motstand mot det etablerte – ikke bare knyttet til koronapandemien.
– Da handler det om mer generell skepsis til myndigheter og vitenskap, langs ideologiske linjer, som gjerne er nokså radikale, sier Dyrendal.
Mye av det samme sier Cathrine Thorleifsson, som jobber som forsker ved Senter for Ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo.
– Det dere observerte på antismittevern-demonstrasjonene er noe vi også har sett i andre land, som Nederland. Det blir da sett en blanding av vaksinemotstandere, ytre høyre og også noen med åpne antisemittiske holdninger, sier Thorleifsson til Faktisk.no.
C-REX-forskeren forklarer at det man kunne høre i appeller foran Stortinget, blant annet fra personer som virker å spille på QAnon-retorikk, er noe hun kjenner fra ulike deler av internett.
– Det er forakt og mistillit til politikere og ordinære mediekanaler som er kjernen. Så fremmer de sine alternative virkelighetsforståelser. Der finnes det hemmelige sammensvergelser, og de skal selv finne bevis på dette og være frihetsforkjempere, sier Thorleifsson.
Innenfor denne felles plattformen virket det å være store forskjeller.
I Tromsø var arrangementet veldig lite. Det var preget av personer med tro på naturmedisin og naturlige verdier. Selve arrangementet hadde mindre preg av direkte motstand mot politikere, og mer fokus på varme verdier og å ta vare på folk under pandemien.
Men i Trondheim hadde aktører med en ganske annen bakgrunn sluppet på den store Torvscenen.
Blant disse var Ronny Rønning og Anneli Virtanen, som står bak nettstedet Alternativ media.
På nettstedet og i sosiale medier publiserer de artikler og videoer, gjerne med et negativt fokus på innvandring.
Virtanen er fra tidligere kjent for sin tilknytning til den nazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen.
Hun kom til Trondheim fra Sverige, hvor hun hadde blitt etterforsket av svensk politi. Virtanen ble fratatt flere våpen, og etterforskningsdokumenter viste hvordan hun hadde vært aktiv i Den nordiske motstandsbevegelsen, skrev blant annet det svenske nettstedet Expo og norske ABC Nyheter .
Faktisk.no har også selv dokumentasjon fra en demonstrasjon i mai 2018 i Sverige, som viser at Virtanen gikk i demonstrasjonstog iført organisasjonens uniform.
Senere mistet Virtanen jobben i Trondheim kommune og ble ekskludert fra fagforeningen Fagforbundet med bakgrunn i aktiviteten til Alternativ media og hennes tilknytning til nazister.
Selv avviser Virtanen at hun har forbindelser til Den nordiske motstandsbevegelsen, og har tatt til motmæle mot sin tidligere arbeidsgiver, blant annet i et leserinnlegg i avisa Nidaros .
Til tross for dette har hun deltatt i nazistenes medieproduksjoner, og flere bilder viser henne iført uniform fra organisasjonen under demonstrasjoner i Sverige.
I Norge har Virtanen sammen med Rønning, deltatt i podcasten til Den nordiske motstandsbevegelsen. Innslaget som kom etter intervjuet med Alternativ Media hadde tittelen «Til ære for Adolf Hitler på hans fødselsdag».
Fra torvscenen i Trondheim den 20. mars tok Virtanen sterkt til orde for å ikke stole på ordinære massemedier under pandemien.
Appellene til Virtanen og Rønning fikk Eivind Rindal til å rope varsko i debattspaltene i avisa Nidaros.
– Antivaksine-miljøer står nå i økende grad sammen med nynazister på demonstrasjoner mot det de mener er en fiktiv pandemi, skrev han i et leserinnlegg mandagen etter markeringen.
Anneli Virtanen har ikke ønsket å kommentere innholdet i denne artikkelen selv, men vist til at Ronny Rønning skal snakke på hennes vegne. Han ønsker ikke at hennes historikk med knytninger til Den nordiske motstandsbevegelsen skal omtales.
– Det er ingen grunn til at historikken skal komme opp. For det er ikke relevant for det hun holder på med nå. Om det er Alternativ Media eller om det er aksjonene mot koronatiltakene. Det er ikke relevant for det, sier Rønning til Faktisk.no.
– Vil det si at hun ikke har noe med den bevegelsen å gjøre lenger?
– Hun har ingenting med den bevegelsen å gjøre – annet enn å bli påmint det og mobbet av dem som ikke liker det vi gjør, svarer Rønning.
– Men når trakk hun seg ut av den bevegelsen? For hun deltok jo slik at det så ut som hun var medlem i 2018 iført uniform i demonstrasjon? Når sluttet hun å ha et forhold til bevegelsen?
– Det er ikke relevant hva hun har vært eller ikke. Poenget er at hun har ingenting med noe som helst å gjøre nå. Hva hun har gjort i Norge siden hun kom hit, er interessant. Hva hun har gjort i Sverige, er irrelevant for alt som er i Norge, sier Rønning på vegne av Virtanen.
At både han og Virtanen deltok i podkasten til Den nordiske motstandsbevegelsen så sent som i april 2020, mener Rønning det ikke er noe galt i:
– Vi ble intervjuet. Nå blir vi intervjuet av Faktisk.no, og det er absolutt ikke en medieorganisasjon som vi vil identifisere oss med. Vi har et prinsipp om at vi snakker med alle sammen.
Rønning understreker at både Virtanen og han selv deltok i markeringen på Trondheim Torv fordi de mener koronatiltakene er uproporsjonale med alvorligheten av koronaviruspandemien, og at de ikke stoler på vaksinene.
– Vårt motiv er ene og alene at det skal være en åpen og god debatt – der blant annet faktaene om forhistorien til vaksineselskapene kommer fram. Blant annet at det er en helt ny type vaksine som ikke er prøvd ut. Den er vi redd for, og det ønsker vi at det skal snakkes om, sier Rønning.
Asbjørn Dyrendal ved NTNU forteller at de ulike grupperingene gjerne bruker markeringene til å spre sine egne meninger. Dette gjør de gjennom å møte og snakke med folk, dele ut løpesedler og spre budskapet sitt på plakater.
Samtidig tror ikke Dyrendal at alle som er på slike markeringer vet alt om de andre som er til stede.
– Nei, det er det absolutt ikke alle som vet. Men de er selv del av et landskap hvor det er flere berøringspunkter i tankesett og holdninger. Det er noe annet enn å ikke ha peiling. Samtidig er det nok en del som ville fått bakoversveis om de visste hvor mange fra det ekstreme høyre som oppsøker slike markeringer, sier forskeren.
– Hvorfor velger slike grupperinger å delta på disse markeringene?
– For det første vil de ulike grupperingene uttrykke både egne holdninger og utvise sin motstand. For det andre prøver de også å danne nettverk og rekruttere nye meningsfeller.
(foto: Øyvind Bye Skille / NRK)
Cathrine Thorleifsson fra C-REX mener også at slike grupperinger velger å bruke demonstrasjoner til å fremme sine egne ekstremistiske agendaer.
– Hvorfor klarer disse aktørene å ta plass i disse demonstrasjonene – og ikke mer folk som er rammet av pandemien med f.eks. permitteringer eller arbeidsløshet?
– Her i Norge er det relativt høy tillit til myndighetenes håndtering av koronapandemien. Så vi ser ikke det samme som i andre land der pandemien har vært en større kilde til polarisering, som f.eks. i USA. Der ble bruk av munnbind nesten en markør for om du støttet demokratene eller republikanerne, sier C-REX-forskeren.
Thorleifsson forklarer at det også er større tillit til byråkrater og eksperter hos myndighetene blant nordmenn enn i mange andre land. Ifølge forskeren er det likevel mistillit og egne teorier i subkulturer og mer ekstreme kroker av internett.
– Der fremstilles norske politikere og byråkrater som korrupte, sier Thorleifsson.
Faktisk.no har forsøkt å få arrangørene for markeringene i Oslo og Trondheim til å kommentere innholdet i denne artikkelen.
I en e-post skriver grupperingen Røde luer – frihet fremfor frykt i Oslo at de har tatt mål av seg å representere det beste i demokratisk tradisjon.
– Vi er en partipolitisk uavhengig organisasjon som mener at motforestillinger til myndighetenes koronapolitikk får altfor liten plass i det offentlige rom. Vårt mål er derfor å fasilitere en talerstol, slik at flere kan bli hørt, skriver de.
Røde luer ønsker ikke å oppgi noe navn på avsenderen, men oppgir at kjernen hovedsaklig består av personer med tilhørighet på den tradisjonelle venstresiden. De vil imidlertid slippe til også andre som vil ytre seg mot koronapolitikken.
På spørsmål om hvordan de velger ut appellanter, og hvilket budskap appellene skal inneholde, svarer de at det er ytringsfrihet.
– Røde Luer ber alle appellanter om å relatere talene sine til myndighetenes koronapolitikk. Vårt ansvar begrenser seg til å tilkalle politiet om vi oppfatter at norsk lov blir brutt, og utover dette har vi hverken makt, myndighet eller ønske om å legge bånd på talernes ytringsfrihet.
I Trondheim var det Røde luer Trondheim som stod som arrangør. Det viser dokumenter fra Midtbyen Management , som Faktisk.no har fått innsyn i. Bak søknaden stod Lisbeth Graaberget.
Faktisk.no har tatt kontakt både med henne og med Anne Snarud, som var konferansier under markeringen. Etter noe dialog med de to svarer sistnevnte dette:
– Den 20. mars ble det ikke nevnt noe som strider mot Norges lover fra Trondheim Torgs scene. Og det er noe av det som er så flott med folkebevegelsen for frihet uten politisk tilknytning vi nå er en del av. Vi samles rundt en felles sak. Uansett miljø eller politiske meninger man måtte ha hatt ellers i livet, samles vi nå for å få åpnet Norge opp igjen, skriver Snarud.
Arrangørene reagerer på at forskerne sier at markeringene kan bli brukt av grupper til å spre sine egne ideologier og fremme konspirasjonsteorier.
– Vi finner vel heller at denne påstanden fremstår som den største konspirasjonsteorien i denne saken. Dette er en folkebevegelse uten politisk tilknytning. Det er sak og fakta som samler oss når vi utfører vår rett til å tale. Ytringsfrihet er en verdi vi hegner om, skriver de i en e-post til Faktisk.no.
Les artikkelen på Faktisk.no
