Foto: Pressebilde
Etter at Utrop bestilte og omtalte en rapport av NyAnalyse, som blant annet viser at flere innvandrere enn gjennomsnittet tar utdanning og at flere er gründere, har det i diverse medier gått en debatt over flere uker om “innvandrerregnskapet”.
Finansavisen er den avisen som ivrigst har fulgt opp saken, og avisens beregninger basert på SSBs tall viste en kostnad på 4,1 millioner kroner per ikke-vestlig innvandrer over årene 2015-2100.
– Det er viktig å få fram at dette tallet baserer seg på summer over mange år og det er effekter der som skriver seg fra innvandrernes barn, barnebarn og oldebarn. Derfor er det for eksempel barnetrygd med i bildet også mange tiår etter flyttingen til Norge.
Innvandringen blir betydelig mer lønnsom enn hva Finansavisen hevder.
Det sa SSB-forsker Erling Holmøy til Nettavisen i går. Det er Holmøy som har laget rapporten Finansavisen baserte seg på.
Han sier også til avisen at tallet 4100 milliarder som samlet kostnad fram til året 2100 er meningsfylt og riktig utregnet som sum for framtidige svekkelser som følge av ikke-vestlig innvandring fra og med 2005 og videre framover til 2100.
– Skattene vil øke
Det er imidlertid professor ved økonomisk institutt ved UiO Kjetil Storesletten uenig i. Han mener SSBs tall er feil. SSB har nemlig gått ut fra at skattenivået forblir som i dag. Det ville ført til lave inntekter til staten fra innvandrere fordi disse gjennomsnittlig tjener mindre enn andre nordmenn. Men i og med at vi får en kraftig eldrebølge i årene fram mot 2100 vil staten måtte øke skattene for å kunne opprettholde velferden. Dermed vil også innvandrernes bidrag til statskassen øke. Det kommer fram i en kronikk Storsletten skriver i Dagens Næringsliv i dag.
– Jeg har antatt at skatten øker i tråd med Perspektivmeldingens anslag for årlig “inndekningsbehov”. Jeg har videre antatt at dette behovet er konstant etter 2060, gitt en rimelig avkastning på Oljefondet – tre prosent. Skatten må da øke med 18 prosent i 2060.
Storesletten mener også andre forhold er utelatt fra debatten så langt, for eksempel innovasjon og kriminalitet.
– Gigantisk bidrag
Finansavisens beregninger, som Storsletten betegner som “tvilsomme”, har også andre svakheter, mener professoren. Avisen har blant annet lagt til grunn en altfor lav kalkulasjonsrente, mener han.
– Jeg har justert SSBs tall og gjort en mer rimelig beregning enn Finansavisen. Innvandringen blir da betydelig mer lønnsom enn hva Finansavisen hevder, skriver Storsletten.
Han mener vestlige innvandrere gir et “gigantisk” bidrag til statskassen, mens østeuropeere gir et “stort” bidrag. Kostnadene for staten forbundet med ikke-vestlig innvandring beregner han til omtrent halvparten av det Finansavisen kom fram til.
SSB: – Eldrebølgen viktigst
Finansavisen har sin egen sak om “innvandringsregnskapet” i dag. Men der har de åpenbart ikke tatt innvendingene til Storsletten til følge. I stedet oppjusterer avisen utgiftene de mener følger med innvandring fra land utenfor OECD. I artikkelen hevder journalistene Kjell Erik Eilertsen og Ole Asbjørn Næss, som har laget Finansavisens artikkelserie om “innvandringsregnskapet”, at “noen […] skyver innvandringsdebatten under teppet fordi eldrebølgen er den store utfordringen.” Til det svarer nevnte SSB-forsker Erling Holmøy, som er intervjuet i saken:
– Eldrebølgen har klart større statsfinansielle effekter enn invandring og integrering. Men det blir galt å bagatellisere […] effektene av noen av de scenarioene vi har sett på.
