– Ved å øke størrelsen på Norges befolkning kan også produktiviteten økes kraftig. Dette elementet må inn i innvandringsdebatten, sier Norman til Aftenposten.
Professoren ved Norges Handelshøyskole har meldt seg på i debatten om innvandring er lønnsomt for Norge i en kronikk i Dagens Næringsliv.
– Lavt innbyggertall fører ikke bare til manglende eller unødig kostbare offentlige tjenester. Det fører også til manglende eller dårlige private tjenester og til lite konkurranse i lokale markeder. Som om det ikke var nok, fører små arbeidsmarkeder til lavere produktivitet og tilsvarende lavere lønn, skriver han i kronikken.
Tror på befolkningsvekst
Der sammenligner han Japan med Norge. Japan har omtrent like stor utstrekning som Norge, færre naturressurser og flere naturkatastrofer. Likevel har landet 25 ganger så mange mennesker, påpeker han.
Norman er ifølge Aftenposten ikke i tvil om at befolkningsvekst vil være bra for lommeboken til nordmenn flest.
– Klarer vi å drive landet mer effektivt og øke produktiviteten pr. person, vil det komme alle til gode – også statskassen som får økte skatteinntekter pr. person, sier Norman.
Norman vil likevel ikke gå så langt som å si at SSBs rapport fra i fjor, som viste store fremtidige kostnader ved økt innvandring, er feil.
– Jeg vil ikke kritisere denne forskningen, den er veldig god på sine premisser, men forskerne har ikke lagt inn de effektene jeg beskriver, i sine modeller. Den samfunnsøkonomiske virkningen på lang sikt må være det mest interessante for Norge som helhet, sier Norman til Aftenposten.
Akademiker-strid
En som imidlertid mener SSBs tall hviler på gale antakelser, er professor i økonomi ved UiO, Kjetil Storesletten. Han skrev i Dagens Næringsliv på fredag forrige uke at skattene med stor sannsynlighet vil måtte økes i fremtiden for å møte eldrebølgen. Dermed vil også innvandreres bidrag til statskassen bli høyere.
Erling Holmøy, forskningsleder i SSB, reagerer ifølge Aftenposten på Storeslettens kritikk.
– Jeg synes ikke Storesletten har dekning for å beskrive våre tall som feil. Der han gjør andre forutsetninger enn oss, kan man begrunne mange ulike valg. Vi har valgt å belyse innvandringens virkninger på offentlige finanser gitt dagens skatte- og trygdesystem og gjennomsnittsbruk av offentlige tjenester, sier Holmøy til avisen.