Foto: Roger Dahl, Baptistsamfunnet
- Advokat i livsfare tildeles Stefanusprisen - 26.03.2024
- STL ny generalsekretær - 26.02.2024
- Stadig flere blir kristne i muslimske gulfstater - 28.01.2024
– Det er en stor ære for meg å motta Ikkevoldsprisen. Det er rørende. Prisens navn er jo akkurat det jeg jobber med: ikkevold mot jenter og kvinner. Jeg tar imot prisen på vegne av alle unge jenter og kvinner, sier Safia Abdi Haase til Kristelig Pressekontor.
Hun kom til Norge som kvoteflyktning i 1992, og var da alenemor med tre døtre og uten utdannelse. Siden den gang har hun blant annet utdannet seg til sykepleier og har gjennom foredrag, samtaler, opplæring og selvhjelpsgrupper arbeidet iherdig mot kjønnslemlestelse og annen vold mot kvinner.
Haase er den første kvinnen til å motta Ikkevoldsprisen som tidligere har gått til menn eller organisasjoner.
– Viktig med støtte fra menigheter
Haase er spesielt glad for at prisen kommer fra norske kristne menigheter gjennom Det Norske Baptistsamfunn og Norges kristne råd, som sammen med Oslofjord folkehøgskole deler ut Ikkevoldsprisen.
– At menigheter gir arbeidet mitt en slik pris er stort. For det er ingen religion som sier at kvinner skal bli utsatt for vold, men religion brukes ofte som begrunnelse likevel. Ingen religion sier at kvinnens kropp skal endres. Faktisk sier både Bibelen og Koranen at du ikke skal endre kroppen som Gud har skapt, sier prisvinneren.
Hun mener støtte fra kristne menigheter er viktig, for det er ikke bare blant muslimer at jenter utsettes for kjønnslemlestelse for å bevise jomfrudom og kunne giftes bort.
– Omskjæring, det vil si kjønnslemlestelse av kvinner, skjer i mange ulike kulturer og religioner. Både blant muslimer, kristne, maasaier, aboriginer og andre, sier Haase som blant mye annet vært med på å utforme regjeringens «Handlingsplan mot kjønnslemlestelse».
Viktige nettverk
I nominasjonskomiteens begrunnelse for pristildelingen heter det:
«Safia Abdi Haase er blitt kjent for sitt arbeide mot kjønnslemlestelse av kvinner, arbeid mot rasisme og en rekke tiltak som bygger broer mellom ulike kulturer og etniske grupper. Hun har også en personlighet som forsterker hennes innflytelse i ulike miljøer, sist i forbindelse med smittevernarbeidet i forhold til Covid‐19, der hun i avisen lokalt har tatt til orde om solidaritet når vi opplever en tid som denne.»
Til KPK sier Haase at hun ikke kunne gjort arbeidet uten alle de hun har samarbeidet med.
– Gjennom arbeidet i Amathea-stiftelsen har jeg fått være med å skape store nettverk over hele landet. Disse nettverkene er også viktige fordi når man sier nei til kjønnslemlestelse må man også ha noe annet å si ja til. Nettverkene gir støtte og mer kunnskap som kan nå folk der de er. De er viktige for å jobbe mot vold mot kvinner som helhet, der det ikke kun snakkes om kjønnslemlestelse.
Bruker sin egen historie
Haase ble selv omskåret og giftet bort av sine foreldre. Hun har valgt å bruke sin egen historie i arbeidet mot disse skadelige skikkene.
– Da jeg kom til Norge oppdaget jeg at folk manglet kunnskap om denne kulturen, men jeg ville ikke snakke om en kultur som ligger der, men om mitt eget liv og hva jeg har blitt utsatt for. Da krenker jeg ingen med min historie, selv om det har kostet meg mye.
Hun forteller at mange har konfrontert henne og mislikt at hun snakker om sin egen vagina. Kritikken har kommet både fra eget miljø og fra profesjonelle fagfolk som ikke vet hva de selv skal si.
– Men de mange stygge ordene forsvinner etterhvert fordi det er en sann historie og jeg eier den selv. Da snakker jeg ikke om en kultur man ikke ser, men om meg selv og min historie, sier Haase, og legger til at hun også har fått mange positive reaksjoner fra begge sider.
– Det viktigste for meg er å få ut riktig kunnskap om kjønnslemlestelse. Vi er bare skadet, ikke ødelagt, sier hun.
Haase forteller at kjønnslemlestelse fortsatt er et veldig tabubelagt tema hos mange.
– Man trenger kunnskap og utdanning, blant både kvinner og menn. Men den største begrunnelsen for kjønnslemlestelse er fattigdom. Vi må bekjempe fattigdommen også, sier hun.
Utsatt prisutdeling
Vanligvis deles Ikkevoldsprisen ut i forbindelse med markeringen av King-dagen tredje mandag i januar. I år ble utdelingen forsinket grunnet pandemien og deles ut via en digital seremoni mandag 12. april kl 14. Med den årlige prisen ønsker utdelerne å rette oppmerksomhet mot fred og rettferdighet med ikkevold som redskap.
Nominasjonskomiteen skriver:
«Safia Abdi Haase har vært opptatt av kvinners rett til å bestemme over egen kropp uten noen form for vold. Foredrag, samtaler, opplæring og selvhjelpsgrupper har vært noen av hennes virkemidler. Det er de samme virkemidler som Martin Luther King jr. brukte. Det er 5 år siden hun fikk Amnesty‐prisen. Det er på tide å løfte fram arbeidet hennes en gang til for å gi hennes virkemidler fornyet kraft.»
Prisen deles i år ut for 7. gang. Tidligere vinnere er organisasjonen Changemaker, sogneprest Ivar Flaten, Christoforos Schuff, Ervin Kohn, Kvekerhjelpen ved Marit Kromberg og Sigmund Hegstad.
