London Philips befant seg på Black Lives Matter Plaza i Washington. I minuttene før juryen kom med sin kjennelse, lurte han på hvordan han ville reagere om Chauvin ble frikjent.
-Jeg var veldig nervøs. Som svart mann er det allerede vanskelig nok i dagens samfunn. Hvis dette ikke blir riktig, vet jeg ikke hvor trygg jeg kommer til å følge meg, sa han.
Og så, da kjennelsen falt, bøyde han seg forover, dekket ansiktet og lot tårene renne.
Over hele USA, fra Missouri til Florida til Minnesota, jublet svarte amerikanere som ventet i spenning, omfavnet hverandre, viftet med plakater og flagg og sang i gatene.
Mange sier de hadde fryktet et annet resultat etter å ha vært vitne til at det ene politidrapet på svarte etter det andre forble ustraffet.
Skytingen av en annen svart mann, Daunte Wright, i Minneapolis mens rettssaken pågikk, og drapet på en 13-åring i Chicago i forrige måned, økte spenningen og dempet manges glede over seieren i retten.
– Vi er lettet, men vi feirer ikke, fordi drapene fortsetter, sa borgerrettsveteranen Jesse Jackson som hadde reist til Minneapolis i forbindelse med rettssaken.
Juryen brukte ti timer på å komme fram til at Chauvin måtte kjennes skyldig på samtlige tiltalepunkter. Deretter ble han påført håndjern og fraktet til fengselet der han trolig skal tilbringe flere tiår.
– Det betyr så mye for meg. Jeg har bedt for George hver dag. Måten han ble myrdet på, var så fryktelig. Takk Jesus, sa Venisha Johnson, en svart kvinne i Minneapolis som lot tårene renne fritt.
– Det føles bra. Vi takker alle som sto ved vår side. Dette er et velsignet øyeblikk, sa Jacob David som kjente Floyd, og som måtte tørke bort tårer.
Floyds død i mai i fjor, da Chauvin presset kneet mot halsen hans, og den sterke videoen som viste hvordan han gispet fram at han ikke kunne puste, sjokkerte verden og utløste omfattende protester mot politivold og manglende rettigheter for svarte.
– Vi er bare blitt så vant til å få dårlige nyheter, til at rettssystemet så lenge ikke er på vår side, sa hun.
Mens president Joe Biden, visepresident Kamala Harris og en lang rekke demokratiske politikere reagerte med lettelse og håp, var republikanske politikere forsiktige med sine uttalelser.
– Det er juryen som avgjør. Jeg tenker at de kan anke på om rettssaken var rettferdig, men jeg sier til alle at det er slik systemet fungerer. Jeg godtar juryens avgjørelse, sa senator Lindsey Graham.
I Minneapolis var 3.000 nasjonalgardesoldater utplassert, og i Grand Rapids i Michigan, der noen av de voldsomste protestene etter drapet på Floyd fant sted, hadde myndighetene plassert betongsperringer rundt politikammeret.
Og i Portland i Oregon, der det var stadige protester og hærverk i flere måneder, hadde ordføreren innført unntakstilstand og satt politiet og nasjonalgarden i høyeste beredskap.
Fakta om George Floyd
* George Perry Floyd ble født i oktober 1973 i North Carolina og flyttet som liten til Houston i Texas sammen med mor og søsken. Han vokste opp i et område kalt Third Ward, der de fleste beboerne er afroamerikanere.
* I 2014 flyttet han til Minneapolis for å starte på nytt etter en fengselsdom.
* Den 25. mai 2020 døde han da han ble pågrepet av fire politimenn, hvorav den ene presset kneet sitt mot nakken hans i cirka 9 minutter mens han lå på bakken.
* Samme dag hadde en butikkansatt anmeldt ham for å ha brukt en falsk pengeseddel.
* Da han som tenåring gikk på skole i Houston, spilte han på skolens basketballag. På grunn av høyden sin ble han kalt «Big Floyd» og «Gentle Giant».
* Som ung hadde han store drømmer, og i en skolestil skrev han at han ønsket å bli høyesterettsdommer.
* Fra 1993 til 1995 gikk han på South Florida State College, der han også spilte både basket og amerikansk fotball.
* Da han flyttet til Minneapolis, hadde han sonet en dom på fem års fengsel for væpnet ran i Houston.
* I Minneapolis fikk han jobb som sikkerhetsvakt og altmuligmann på restauranten Conga Latin Bistro. Da utestedet ble stengt som følge av koronautbruddet, mistet han jobben.
* Han etterlot seg en seks år gammel datter og en 27 år gammel sønn.
* Den tidligere politimannen Derek Chauvin ble tirsdag dømt for alle tre tiltalepunkter, inkludert forsettlig drap, i Floyd-saken.
Kilder: CNN.com, The Guardian, Texas Monthly, Ritzau
Fakta om dommen i Floyd-saken
* Den tidligere politimannen Derek Chauvin sto tiltalt for tre tiltalepunkter i rettssaken etter at George Floyd døde i en pågripelse 25. mai i fjor.
* Rettssaken startet 29. mars, og juryen trakk seg tilbake mandag kveld for å komme fram til en kjennelse. Etter drøyt 11 timers diskusjon kom den fram til sin dom.
* Chauvin er kjent skyldig på alle tiltalepunktene.
* Second-degree murder: Dette var det mest alvorlige tiltalepunktet. Det kan best oversettes med forsettlig drap på norsk. Det innebærer at juryen finner det bevist at Chauvin mente å påføre Floyd kroppslig skade. Selv om vi på norsk oversetter det til forsettlig drap, må ikke juryen finne det bevist at meningen med handlingen var å drepe Floyd, men at den voldelige handlingen skjedde med forsett. Strafferammen er 45 år.
* Third-degree murder: Det nest mest alvorlige tiltalepunktet. Kan oversettes til norsk med uaktsomt drap. Det innebærer at juryen finner det bevist at Chauvin drepte Floyd med en handling som var farlig og uten hensyn til menneskeliv. Strafferammen er 25 år.
* Second-degree manslaughter: Det minst alvorlige tiltalepunktet. Kan også oversettes til norsk med uaktsomt drap, men skiller seg fra punktet over. Det innebærer at juryen mener Chauvin handlet uaktsomt og skapte en situasjon det var en urimelig risiko for at ville ende med død eller stor kroppslig skade. Strafferammen er 10 år.
* Det er ventet at det vil ta noe tid før straffeutmålingen er klar.
