Foto: Pressefoto
Frem til i dag har praksisen vært at mindreårige asylsøkere i alderen 15 til 18 år skal ivaretas av UDI og ikke Barnevernet. Regjeringen foreslår å lovfeste praksisen.
– Nå har regjeringen tenkt til å lovfeste menneskerettighetsbruddene sine, sier Karin Andersen (SV) til Vårt Land.
Forslaget, som skal opp i Stortinget tirsdag 27. april, møter også sterk kritikk fra FNs barnekomité, FNs menneskerettighetskomité, FNs rasediskrimineringskomité og Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.
– SV har foreslått flere ganger at alle barn i Norge skal ha rett til samme omsorg når de kommer inn til landet. Det står i Barnekonvensjonen, og Norge plikter å følge den, sier Andersen til Vårt Land.
– Snudd på hodet
Asylungdommene har også muligheten til å ivaretas av Barnevernet, men kun om det er behov for det.
– Det er et omsorgstilbud som er snudd på hodet. De trenger barnevernets omsorg i utgangspunktet, ikke bare når de har gjort noe galt, sier Andersen.
Under pandemien og etter flyktningkrisen, er antallet asylsøkere i landet lavere. Dette mener Andersen taler for å bruke anledningen til å sette omsorgstilbudet under rett ansvar.
— For det først er det en menneskerettighetsforpliktelse, men viktigst er det for ungdommen. Enten de skal bli eller dra, trenger de voksne som bryr seg om dem og som kan sitt fagfelt, sier Andersen.
– Skuffende
Under høringen har også Redd Barna vært blant dem som har stilt seg mot forslaget. Spesialrådgiver for barn på flukt, Camilla Scharffscher Enset i Redd Barna, uttaler til Vårt Land at hun er skuffet over forslaget:
– Vår anbefaling til Stortinget er å forkaste hele forslaget og heller regulere omsorgstilbud i barnevernloven sånn at man sikrer at de rettslige rammene for omsorgen er like som for andre barn, sier Camilla Scharffscher Engeset, spesialrådgiver for barn på flukt.
– Viderefører forskjellsbehandlingen
Hun mener det er lavere nivå på omsorgstilbudet når ungdom ivaretas av UDI. Dette gjelder blant annet kvalitets- og bemanningskrav, og det stilles ikke samme krav til uavhengig tilsyn og ettervern. Regjeringens lovforslag legger ifølge Engset opp til en videreføring av forskjellsbehandlingen, både rettslig og kvalitetsmessig.
– Ungdommene har behov for tett oppfølging av voksne. De forteller at de ofte er ensomme og savner noen å snakke med. De har opplevd forferdelige ting, både i hjemlandet og på flukten. De trenger veiledning, råd og støtte, sier Engeset.
KrF fikk ikke gjennomslag
– Vi mener at Barnevernet burde hatt ansvar for alle enslige mindreårige asylsøkere, det ville ivaretatt ungdommene på en god måte, men det har vi ikke fått gjennomslag for i regjering, sier Torild Bransdal (KrF).
Ove Trellevik, innvandringspolitisk talsperson i Høyre, mener det er riktig at UDI som sektormyndighet skal ha det faglige ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere.
– Hvem som utfører tjenesten, er av mindre betydning. Det er betydelig mer praktisk og målbart om ansvaret blir plassert ett sted, fremfor at ansvaret fragmenteres mellom stat, kommuner, sektormyndigheter og UDI, sier han til Vårt Land.
Støtter lovforslaget
Katinka Hartmann er assisterende avdelingsdirektør i region- og mottaksavdelingen ved UDI. Hun støtter den politiske beslutningen om at ansvaret bør lovfestes som deres.
Hartmann viser til gjennomførte tiltak som hun mener har bedret situasjonen. Mottakene under UDI har hatt tre ekstra stillinger i tillegg til ordinær bemanning, med krav om formell barnefaglig utdanning.
– Vi mener de tre ekstra barnefaglige stillingene er det enkelttiltaket som har hatt størst betydning for ivaretakelse av omsorgen, fordi det innebærer en betydelig økning av bemanningstettheten og styrking av fagmiljøet, sier Hartmann til Vårt Land.
