Foto: Rødt nytt
Halve befolkningen, eller 43 prosent av mennene og 53 prosent av kvinnene, svarer at de er villig til å betale mer skatt for å sikre dagens nivå på helse- og omsorgstjenester. På andreplass kommer pensjon med 43 prosent. Det skriver frifagbevegelse.no.
I undersøkelsen har folk svart på om de er villig til å betale mer skatt for å sikre at dagens velferdstjenester opprettholdes, og hvilke tjenester de i så fall vil betale høyere skatt for å opprettholde.
Men tallene viser også at så mange som 37 prosent av befolkningen er ikke villig til å betale mer skatt for å sikre gode velferdstjenester i framtida. Her er det ikke stor forskjell på menn og kvinner.
Og motviljen mot økte skatter stiger med alderen, ifølge undersøkelsen.
Bare 16 prosent vil betale mer i skatt for å ha et godt jernbanetilbud, og 22 prosent vil godta økte skatter for å ha et godt barnehagetilbud. På bunnen kommer posttjenester, ifølge frifagbevegelse.no.
Trenger større inntekter i fremtiden
Tidligere har Utrop, i forbindelse med debatten om det såkalte innvandringsregnskapet skrevet at Norge trolig får et inndekningsbehov på statsbudsjettet senest innen år 2035. Det betyr at staten må ta inn mer i skatt og/eller redusere utgiftene for å unngå underskudd på statsbudsjettet. I valgkampen har ett av hovedargumentene til venstresiden vært at særlig Frp, men også Høyre, ikke sikrer god nok skatteinngang med sin politikk.
Tror ikke skatt blir vinnersak
Redaktør i Finansavisen, Trygve Hegnar, tror imidlertid ikke skatt blir noen vinnersak for venstresiden, og da særlig ikke for SV, i høstens valg.
– Det er ikke sikkert at skatt er en vinnersak for SV. Særlig ikke hvis det kommer bedre frem at SV mener skattenivået bør økes. I alle de åtte årene den rødgrønne regjeringen har hatt makten, har statsminister Jens Stoltenberg ment, og fått medhold i, at skattenivået ikke skal økes ut over skattenivået fra Bondevik 2-regjeringen i 2004. Det har vært et taktisk bra grep fra Stoltenbergs side, men SV vil ha mer. Mer skatt, skriver Hegnar på lederplass.
Hegnar åpner likevel vinduet ørlite på gløtt for SVs som “skatteparti” i valgkampen.
– Men tror velgerne at redusert formuesskatt gir færre skoler, veier og barnehager, slik Audun Lysbakken hevder, så har de borgerlige partiene et problem, skriver han.
Illustrasjonsfotoet til saken.
