- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Valgmøtet, nylig avholdt på Sagene Samfunnhus som del av INLOs (Innvandrernes Landsorganisasjon) kampanje for å få flere flerkulturelle til å stemme, hadde hele den norske partifloraen representert.
INLO-leder Ana Lopez Taylor var helt klar i sin tale om at det er viktig minoriteter å benytte seg av retten til å velge sine folkevalgte.
– Vi er ikke lenger innflyttere eller “fremmede”. Vi har bodd lenge nok i Norge til at vi ønsker å forme dette samfunnet. Når vi stemmer, utøver vi innflytelse over det som som skjer i Norge, poengterte hun.
For oss er ikke innvandrere en gruppe eller bås, men enkeltmennesker som har ulike verdier og behov.
Fokus på det frivillige fellesskapet
Høyres Heidi Nordby Lunde uttalte at “hvis dere ikke, så bestemmer andre for dere”.
– For vårt parti er det frivillige fellesskapet viktigst. For oss er ikke innvandrere en gruppe eller bås, men enkeltmennesker som har ulike verdier og behov. Og derfor handler vår integreringspolitikk om nettopp deltagelse uten å måtte oppgi sine individuelle verdier.
Norsk-iraner og Frp-politiker Mezhyar Keshvari sier hans parti er et fullgodt alternativ til de rødgrønne.
– Staten er til for innbyggerne, ikke omvendt, argumenterte han.
Krav og positivitet
Venstres Tina Shagufta Kornmo fokuserte på det positive i integreringen, og det at Oslo topper internasjonale statistikker når det gjelder kulturutveksling og sameksistens.
– Grunnen til at vi har lykkes så langt, er at vi stiller krav. Til språkopplæringen, arbeidsplassene og innvandrerne selv. Oslo er en by som styrkes av mangfoldet. Skal dette mangfoldet være til fordel, må vi fortsette i samme spor.
KrFs Geir Bekkevold trakk fram sitt partis fokus på familiepolitikk.
– Familien vil i langt større grad få lov til å bestemme selv hvis Krf kommer i maktposisjon. Samtidig skal vi også fronte en politikk som går mot utenforskap og ekskludering, med nestekjærligheten som fundament, og hvor vi har samfunn med plass til alle. Vi kan ikke ha lengeboende flyktningbarn i juridisk limbo slik tilfellet er i Norge for tiden.
Solidaritet og bærekraft
Une Aina Bastholm fra Miljøpartiet de Grønne sa ja til mer mangfold og en mer aktiv kulturpolitikk, som ikke domineres av store, komersielle aktører.
– Vi er en del av en internasjonal grønn bevegelse som er for solidaritet og bærekraft, og mot overforbruk, var hennes svar på hvorfor partiet har hatt gode målinger i forkant av valget.
For Rødts Bjørnar Moxnes handler denne solidariteten om Norges rolle i verden.
– USA dominerer Europa, og styrer norsk utenrikspolitikk. Vi trenger et Norge som kan ha større spillerom, og som ikke logrer med halen og blir med på USAs og NATOs kriger.
Senterpartiets Ane Kismul ga uttrykk for at integrering en en del samfunnspolitikken, blant annet når det gjelder sosial- og jobbdeltagelse.
– Her handler det om å kjenne samfunnet, særlig lokalsamfunnet rundt deg, slik at du skal kunne delta aktivt.
– Et demokratisk underskudd
For SVs Olivia Corso Salles er det at så mange med flerkulturell bakgrunn ikke bruker stemmeretten.
– Her handler det rett og slett om demokratiet. At ikke alle eller flest mulig stemmer, og bestemmer, er problematisk. Innvandrere er i større grad opptatt av fellesskapets løsninger, nettopp fordi man kommer fra samfunn svært ulike fra den norske modellen, med sterk privatisering, og store forskjeller på fattig og rik.
Arbeiderpartiets Munir Jaber påpekte at Norge er en “sosial suksesshistorie”, selv om ikke alt er perfekt. Han spådde at årets valg blir et retningsvalg.
– Skal vi beholde velferdsstaten eller privatisere den ytterligere? Skal løsningene være i fellesskap, eller kun til gagn for de få som kan klare seg uansett?
Jaber mente “innvandrerestemmene” er viktigere enn på lenge.
– Vi kan påvirke Norge til å bli en aktør for positive og progressive endringer internasjonalt, og her hjemme til å finne de gode løsninger som gjør at mennesker slipper å bli satt i en eller annen bås.